Portrett av Anna Brueghel og hennes sønn David Teniers III

Forteller
I et småkaotisk interiør, fullt av instrumenter, spillekort og teaterdekorasjoner – sitter kunstnerens kone, Anna Brueghel. Hun spiller på en lutt og sønnen hennes sitter sammen med henne og lytter. Anne ser rett på oss som betrakter bildet. 

Vi antar at det er kunstneren selv hun ser på, hennes mann, David Teniers den Yngre. 

Simen Kallevik Nielsen, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet, forteller mer.

Simen Kallevik Nielsen
Anna Brueghel var fra en helt spesielt kunstnerisk familie. Hun var datter av den kjente stillebensmaleren Jan Brueghel den Eldre – og barnebarn av den enda mer berømte Pieter Brueghel den Eldre.  

I dag kjenner vi henne nesten utelukkende gjennom mannens malerier, men det var hennes omfattende nettverk bidro sterkt til ektemannens kunstneriske suksess. Den kjente kunstneren Peter Paul Rubens var selv til stede i bryllupet deres. 

David Teniers var direkte inspirert av svigerfarens kunst, og var sønn av maleren David Teniers den Eldre. Ekteskapet mellom dem ble dermed et symbol på foreningen av to store kunstnerslekter. 

Forteller
Teniers den Yngre kom til Brussel i 1651, der han grunnla et kunstakademi og beveget seg inn i kretsen rundt hertug Leopold Vilhelm – blant annet som leder for hertugens kunstsamling.  

Men det er som sjangermaler Teniers gjør suksess i samtiden. 

Simen Kallevik Nielsen
Sjangermaleriet, som Nederland blir en særlig representant for, utforsker hverdagslivet, i et bestemt miljø eller en bestemt by. Retningen utviklet seg på 1400-tallet og nådde sin mest populære fase på 1600-tallet. 

Dette interiøret viser ikke en vertshusscene eller bønder i arbeid, slik som ellers er typisk for sjangermaleriet. Snarere er det et intimt øyeblikk fra et realistisk nederlandsk kunstnerhjem på 1600-tallet.  

Anna Brueghel spiller for sin unge sønn David, som lager såpebobler, men hun demonstrerer sin kulturelle ballast for betrakteren. 

Instrumentet fungerer som en dannelsesmarkør. Og sammen med de andre musikalske og teatralske elementene i maleriet skapes et bilde av det kulturelle dannelsesborgerskapet som for alvor vokser fram i Nederland på 1500- og 1600-tallet.