Selvportrett som dikter og maler

Forteller
På 1400-, 1500- og 1600-tallet var det noen ganske få kvinner som hadde mulighet til å få kunstundervisning. Det gjaldt stort sett døtre eller søstre av mannlige kunstnere – eller kvinner fra velstående familier.  

Artemisia Gentileschis var en av unntakene. Hennes far, Orazio Gentileschi, ble datterens lærer og introduserte henne tidlig for det kunstneriske håndverket. 

Simen Kallevik Nielsen, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet, forteller mer: 

Simen Kallevik Nielsen
I 1616 ble Artemisia den første kvinnen som ble opptatt på Accademia delle Arti di Disegno – kunstakademiet i Firenze. Det ble grunnlagt i 1563 og regnes som verdens eldste kunstneriske utdanningsinstitusjon. 

I dette bildet er det ikke så mye kunstneren selv vi ser – selv om det i dag regnes som et selvportrett.. Det er snarere ideen om kunstneren som ung kvinne. Her fungerer Artemisia mer som et symbol på selve kunsten, det som gjerne kalles «La Pittura».  

Her understreker hun at ingenting står i veien for at en kvinne kan innta en slik posisjon. 

Laurbærkransen på hodet representerer dikterkunsten – og måten poesien inspirerer malerkunsten på. Det bygger på en gammel idé om poesi og maleri som tvillingkunstner, uttrykt i den latinske frasen til den romerske dikteren Horats: ut pictura poesis – “som bildet er, skal diktet være”. I andre ord, et dikt er et talende bilde og et maleri er et stumt dikt. 

Så her feirer Artemisia altså sannsynligvis både sin kunstneriske begavelse, og sine poetiske evner). 

Forteller
Vi vet at hun i 1626 utvekslet sonetter med den italienske adelsmannen Pietro della Valle. Hvem mannen på bildet er, er derimot usikkert. Det har vært hevdet at han er den franske maleren Simon Vouet, eller kanskje det er hennes elsker, Francesco Maria Maringhi, men her er det ingen som vet helt sikkert.  

Simen Kallevik Nielsen
Det interessante her, er at Artemisia snur hele det tradisjonelle hierarkiet på hodet. Vanligvis er det en mann som maler en kvinne – men her er det en kvinne som maler en kvinne som maler en mann.  

Plutselig er rollene byttet om: Kvinnen er subjektet, mannen blir objektet. Det er kvinnen som ser og mannen blir sett. 

Og laurbærkransen hun bærer, er ikke bare et gammelt symbol på seier og ære. Den er også et tegn på kunstnerisk genialitet.