Portrett av en jente. Portrett av en gutt. Portrett av en kvinne (Panesilea Dotto Capodilista?).

Forteller
Chiara Varotari er et navn som selv mange kunsteksperter ikke kjenner til.  

Hun er et godt eksempel på kvinnelige kunstnere som i denne perioden ble oversett – og noen ganger forvekslet med mannlige kunstnere.  

Hun kom fra en kunstnerisk familie. Faren hennes var kunstneren Dario Varotari og broren maleren Alessandro Varotari, noe som ga henne tilgang til kunstnerisk opplæring. 

Simen Kallevik Nielsen
Chiara var sterkt knyttet til broren sin, og hun fungerte blant annet som assistent og reisefølge til ulike italienske byer. 

Forteller
Dette er Simen Kallevik Nielsen, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet. 

Simen Kallevik Nielsen
Men hun var ikke bare assistent for broren sin. Chiara Varotari hadde egne kunstneriske ambisjoner – ikke bare som maler, men også som forfatter. Hun utga etter hvert flere tekster. 

Forteller 
Venezia ble byen Chiara fikk en særlig tilknytning til. Det var her ble hun ble kjent for sine portretter av det lokale aristokratiet. Tre av disse portrettene kan man se i denne utstillingen. 
 
Simen Kallevik Nielsen
I samtiden ble hun særlig kjent for måten hun malte stoff, smykker og klær på - med imponerende presisjon. Det ser vitydelig i portrettet av Panesilea Dotto Capodilista.  

Panesilea kom fra den rike og mektige Dotto-familien, og mannen hennes, Pio Capodilista, var kommandør i den venetianske hæren. I dette slående maleriet ser vi kvinnen i trekvart profil – og hun presenterer nærmest kjolen sin mer enn seg selv. Det praktfulle plagget trer gullskimrende fram i relieff og står i sterk kontrast til den mørke bakgrunnen. 

Forteller
De to andre portrettene – av en ung gutt og en jente – utgjør et slags tvillingverk, og skal også vise medlemmer av Capodilista-familien.

Simen Kallevik Nielsen
Her ser vi hvordan antrekkene og poseringene speiler hverandre: samme blå drakt, dekorert med halvmåneformede gulldetaljer.  

Typisk for Chiara Varotari er hvordan hun retter oppmerksomheten mot det ytre mer enn det (indre)psykologiske. Det er den ytre personen – altså hennes status og framtoning – som står i sentrum.