Selvportrett ved spinett

Forteller
Sofonisba Anguissola regnes som den første kvinnelige kunstmaleren som blir virkelig berømt i Europa. Hun levde i en tid da kvinner ble malt og ikke malte selv, og nettopp derfor er det så spesielt det Sofonisba får til. Hun brøt med forventningene, og var med på å åpne nye dører i kunsthistorien. 

Simen Kallevik Nielsen
Ryktet hennes åpner også dører, og i 1559 blir hun hoffdame hos Elisabeth de Valois, dronningen av Spania. Men det er først og fremst som maler vi kjenner Sofonisba Anguissola i dag. 

Forteller
Dette er Simen Kallevik Nielsen, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet. 

Simen Kallevik Nielsen
Sofonisba Anguissola ble født inn i en adelsfamilie i Cremona i Nord-Italia i 1535, som en av fem søstre. Selv om familien ikke var spesielt rik, fikk hun likevel en uvanlig god utdannelse som også inkluderte også kunstundervisning. 

Hun begynte tidlig å male, og det første motivet hun vender seg mot, er henne selv. Selvportrettet ble etter hvert en av de viktigste sjangrene hun arbeider med.  

I dag kjenner vi til tolv slike portretter av Sofonisba Anguissola, og dette - Selvportrett ved et spinett, er ett av dem. 

Forteller
I dette maleriet ser vi ikke Sofonisba mens hun maler, men vi ser henne i en positur som minner mer om tradisjonelle overklasseportretter – hvor hun viser frem sin dannelse og kultiverte bakgrunn. 

Simen Kallevik Nielsen
Håret, er samlet i en flettekrans, en frisyre som hun ofte brukte i selvportrettene sine. Klærne er mørke og enkle, slik som var vanlig i de aristokratiske kretsene hun tilhørte. Rundt henne ligger rommet i mørke skygger.  Denne måten å male på var typisk for den lombardiske tradisjonen – realistisk og nøktern, men samtidig rik og konsentrert i fargebruken.  

Resultatet er et av Sofonisbas Anguissola mest slående arbeider. Bildet føles nært, nesten som hun er til stede sammen med oss, og komposisjonen er enkel, men samtidig raffinert. Fargene – særlig grønne, brune og sorte toner – knytter maleriet til den venetianske tradisjonen, der man ofte brukte enda mer intense farger og følelsesladde uttrykk.