Minerva kler på seg

Forteller
En ung kvinne står midt i det å kle på seg. Samtidig forstår vi at hun vet hun ikke er alene. Hun vender hodet til siden, over venstre skulder, og blikket hennes søker direkte kontakt med oss. 

Denne kvinnen kunne vært hentet ut fra et hvilket som helst aristokratisk soverom i samtidens Roma. Lavinia Fontana maler bildet nettopp i Roma, og dette er det siste maleriet hun fullfører før hun dør. 

I bakgrunnen skimter vi noe kjent. Bak oliventreet på balkongen kan vi ane kanten   av Michelangelos kuppel på Peterskirken,  

Simen Kallevik Nielsen, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet, forteller mer: 

Simen Kallevik Nielsen
Men dette er ikke hvem som helst. Her ser vi visdomsgudinnen Minerva – eller Athene, som hun heter på gresk – idet hun har lagt fra seg sine våpen og er i ferd med kle på seg en lang, elegant kjole. 

Rundt henne kan man se attributtene hennes som ligger spredt i rommet: skjoldet, brystplaten og andre deler av rustningen hviler ved føttene hennes. En liten amorin sitter der også – opptatt med å leke med den fjærprydede hjelmen. Og ute på balkongen til høyre finner vi tre av Minervas viktigste symboler: spydet, oliventreet – og den årvåkne uglen, Athene noctua. Uglen er et tydelig bilde på Minerva som visdomsgudinne. 

Lavinia Fontana er det man i samtiden kaller en nobil donna – en kvinne fra en høytstående familie, med en solid utdannelse. Hun arbeider med stor dyktighet i alle sjangre og maler både for kirker, kapeller og private oppdragsgivere.  

Særlig viktig blir seriene hennes med mytologiske kvinneakter. De blir banebrytende – og åpner rom for en yngre kunstner som Artemisia Gentileschi. 

Faktisk kan Fontanas motiver av en avkledd Minerva være det første kjente eksempelet på en kvinne på 1500-tallet som maler en naken kvinne etter levende modell – eller i hvertfall delvis avkledde kvinnelige figurer. 

Forteller
Fontana ble utdannet av sin far, Prospero Fontana, og av maleren Ludovico Carracci. Hun arbeidet for flere paver gjennom sin karriere – og ble det første kvinnelige medlemmet av Romas kunstakademi, Accademia di San Luca. 

Dette maleriet bestilles av kardinal Scipione Borghese – en av 1600-tallets største kunstsamlere og livsnytere i Roma.  

I samtiden kalles han ganske enkelt La delizia di Roma – Romas glede.