Uten tittel

Karianne Ommundsen:

I dette maleriet ser vi to luftige rektangler i dempende blåfarger. Kantene er uskarpe og slørede, og det bleke papiret skinner gjennom flere steder. Uttrykket er mer minimalistisk enn tidligere og paletten er forenklet.

Forteller:

Dette er Karianne Ommundsen, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet.

Karianne Ommundsen:

Dette maleriet blir til i et svært produktivt år. I atelieret arbeider Rothko med flere malerier samtidig.  Den nye hurtigtørkende arkylmalingen gjør at han kan arbeide i et raskt tempo og mange malerier kommer til på kort tid. Faktisk maler han flere hundre malerier på papir, deriblant serien med lyse akrylmalerier som vises i dette rommet.

Forteller:

Rothko fortsatte å utvikle sitt personlige bildespråk og søker stadig nye veier. Produksjonen fra hans siste leveår er variert, vekslende fra det mørke til det lyse.

Karianne Ommundsen:

Det har inntil nylig vært lite kjent at Rothko eksperimenterer med lyse pastellfarger mot slutten av livet. Hans sene kunstnerskap har hovedsakelig blitt assosiert med de mørke maleriene, som har vært preget av en psykologiserende og biografisk lesning.

Forteller:

Disse lyse maleriene kaster nytt lys over Rothkos kunstnerskap og utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av ham som en deprimert kunstner preget av mørksinn.

Karianne Ommundsen:

De vitner om vitalitet og energi, og peker fremover mot noe nytt.

I den sammenheng står papir i særstilling. For mens det finnes få malerier på lerret som er holdt i lyse farger fra disse årene, er det mange malerier på papir som nettopp er det. På den måten kan man si at papirarbeidene tilbyr en nylesning av Rothkos kunstnerskap og utfyller den etablerte fortellingen.