Historier fra museet

Snill og slem kunst

Amir Asgharnejad alias Herr Kunstmalers «snille» landslagsdrakt gikk som en farsott under fotball-VM. Kunstneren finner både snill og slem inspirasjon blant maleriene i Nasjonalmuseet.

Tekst av kommunikasjonsrådgiver Sigurd Lamark

– Bjørn Carlsen, Vasilij Kandinskij, Pablo Picasso …

Amir Asgharnejad ramser opp noen av sine favoritter på Nasjonalmuseet, alle malere.

– Jeg elsker maleri, jeg kan ikke få nok. Jeg får lyst til å putte det i munnen min og svelge det, og så la det komme ut som noe annet.

Ideen om at Norge trengte en snill landslagsdrakt, kom som lyn fra klar himmel, forteller kunstneren, som gjerne bruker aliaset Herr Kunstmaler. Han likte ikke fotball-landslagets sorte bortedrakt, inspirert av vikinger og olje.

– Jeg fikk ikke sove og sto opp midt på natta, skifta bleier på barnet, og så satt jeg meg ned og malte.

Resultatet ble «drømmedrakta», dekorert med bølger, fjell, stjerner og det som trolig er Norges snilleste løve. Prosjektet fikk stor oppmerksomhet i sosiale medier og 6000 drakter ble solgt på rekordtid.

Mann med rød fotballdrakt og hatt viser fram blå fotballdrakt
Herr Kunstmaler viser fram sin slemme landslagsdrakt i Nasjonalmuseet.Foto: Hacienda / Nasjonalmuseet

Snill lov, slem drakt

Men hva gjør at kunst fremstår snilt eller slemt? Kunstmaleren har ikke noe klart svar, det er bare en følelse han får.

– Noen ganger vet du litt om kunstneren. Andre ganger er det kanskje en skummel hodeskalle eller slemme tenner, kanskje. Eller mye bruk av svart. 

Etter å ha sett hvor tøffe Norges roende landslag faktisk var ikledt sine svarte drakter, ble Amir dessuten overbevist til å lage sin egen slemme drakt.

– Den drakta er jeg ikke noe stolt av. Jeg skammer meg over den, forteller han, og viser med gru frem dekorasjonene av fotballer spiddet av kniv.

Men selv om Herr Kunstmaler kjenner til en lov for snillhet – du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill og for øvrig kan du gjøre som du vil – er det snakk om kompliserte begreper, forteller han.

– Slemt er subjektivt og snilt er subjektivt. Noen ganger er det snilt å være slem, og noen ganger er det slemt å være snill.

Fire mennesker snakker sammen
Charlotte Wankel, «Fire kunstnere», 1936© Wankel, Charlotte/BONOFoto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Favoritter fra samlingen

Herr Kunstmaler har plukket ut noen av sine slemme og snille favoritter fra Nasjonalmuseets samling.

Snille kunstverk:

Charlotte Wankel, Fire kunstnere, 1936

Amir syns maleren Charlotte Wankels bilder oser av snillhet. Han blir rolig av maleriene, forteller han.

– Du får litt lyst til å være i det selskapet. Jeg lurer på hva de snakker om. Og hva er det han holder der? Er det en spisepinne? Det er mange spørsmål, og det er snilt å stille spørsmål. Ikke bare gi masse svar.

Alf Rolfsen, Foran broen ved kveldstid, Det første skritt, Hjul i strømmen og Treet plantes, 1932

Amir trekker også frem Alf Rolfsens serie av skisser til utsmykningen av Vestre krematorium i Oslo.

– Jeg elsker skisser. Det er spontant, fargene er liksom dusere enn i det ferdige maleriet. Skisser er noe av det fineste og snilleste jeg vet om.

  • Amir Asgharnejad (f. 1985 i Iran) er oppvokst i Kristiansand og bor på Hønefoss. Han har en mastergrad fra Kunstakademiet i Oslo og har stilt ut på Høstutstillingen.
  • Asgharnejad er også kjent som komiker og skuespiller, blant annet fra TV-programmer som Evig Singel, Oslo Zoo og Alle mot alle.
  • Asgharnejad alias Herr Kunstmaler var lite begeistret for landslagets offisielle drakt under VM i USA, Mexico og Canada. Særlig mislikte han de sorte bortedraktene. Hans alternative fotballdrakt, «Drømmedrakta», fikk stor oppmerksomhet i sosiale medier og 6000 drakter ble solgt på rekordtid.
  • 11. september 2026 stiller Asgharnejad under Oslo Kulturnatt i Nasjonalmuseet til en uformell prat om fotball, kunst og drømmer i Salongen.  

Slemme kunstverk:

Bendik Riis, Utkastelsen, 1954

Bendik Riis’ skildring av en familie som blir kastet ut av huset sitt, er en av Amirs favoritter.

– Dette er en utrolig god og liksom veldig rørende skildring av slemhet. De store, skumle politimennene er fantastisk malt. Familien blir kjempesmå i forhold til makta. Makt er ondskap.

Rødt hus og store politimenn som truer liten familie
Bendik Riis, «Utkastelsen», 1954© Riis, Bendik/BONOFoto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Bjørn Carlsen, Kadaveret suges, 1982–1983 og Bøddelens lunsj, 1979

– Bjørn Carlsen har vært den kanskje viktigste inspirasjonen min til slemmedrakta. I tillegg til Bowser i Super Mario.

– Ser du Kadaveret suges utenfra, er det liksom søtt og morsomt. Men så ser du hint av skumle ting: Øyne som popper ut, skumle tenner og celler, du vet ikke om det er blodceller eller sædceller.

Bøddelens lunsj sender Amirs tanker til kjærlighetssorg. Det skumle bildet har en humoristisk undertone.

– Du blir jo ikke sånn «å, nei, ikke mal henging» eller «hvorfor tuller du med det?». Det er heller så man blir fascinert og nesten litt glad av bildet.