Arkitektur i Sápmi

Kunst og arkitekturhistorikere har tradisjonelt vist liten interesse for samisk arkitektur – både historisk, moderne og samtidig. Samisk byggeskikk har vært lite studert fram til midten av 1900-tallet. De få studiene som foreligger fra 1800-tallet og videre inn på 1900-tallet er gjerne etnologiske arbeider om «primitiv» kultur. På samme måte som andre urfolkskulturer har den samiske blitt utsatt for påstander om at den mangler arkitektonisk kultur, eller at de samiske bygningstradisjonene ikke er «ekte» arkitektur. Fra omkring 1990 ble samisk byggeskikk et eget studiefelt i Norge i forbindelse med etableringen av en autonom samisk kulturminneforvaltning, men arbeidet med samiske kulturminner ga få utslag i den overgripende historien om arkitektur i Norge eller Norden.

Prosjektet undersøker blant annet:

• den samiske byggeskikkens historiografi
• oppføringen av kulturbygninger for spesifikt samisk bruk i etterkrigstiden og hvordan disse bygningene forholdt seg både til det samiske og til arkitekturteoretiske formasjoner som kritisk regionalisme, postmodernisme og fenomenologi.
• samisk samtidsarkitektur
• gjenreisingen/nyreisingen etter andre verdenskrig i Norge og Finland som monokulturelle prosjekter i flerkulturelle samfunn