Utstillingen var et samarbeid med Hartung-Bergman-stiftelsen i Antibes. Den dekket et bredt område av Anna-Eva Bergmans kunst fra 1950-årene og fram til slutten av 1980-årene, med hovedvekt på grafikk. Kunsten hennes karakteriseres av et konsekvent visuelt uttrykk, relatert både til europeisk avantgarde og til motiver inspirert av det norske landskapet, med særlig vekt på Nord-Norge og Finnmark. Fjell, bautaer, himmellegemer, trær, båter, murer og horisonter er temaer som går igjen.