Britta Marakatt-Labba

Britta Marakatt-Labba, f. 1951 i Idivuoma, Sápmi (SE), bor og arbeider i Badje Sohppar/Øvre Soppero i Giron/Kiruna kommune på svensk side i Sápmi. Marakatt-Labba er født og oppvokst i en reindriftsfamilie og er en sentral kunstner både i Sápmi og den internasjonale kunstverden.  

Marakatt-Labba arbeider hovedsakelig med broderi, men også med akvarell, grafikk, skulptur og installasjoner. Hun er brennende opptatt av å formidle den samiske kulturen, reinens liv og de trusler naturen står overfor med inntrengende industrialisering og menneskeskapt klimaendringer.  

Med nål og tråder i ulike materialer og tykkelser bygger Marakatt-Labba tålmodig opp sin bildeverden og gjenspeiler elementer fra samisk hverdag og historie. Som kunstner og med et brennende engasjement for klimakamp og arbeid for urfolksrettigheter er hun en sterk inspirasjon for en ny generasjon av unge som kjemper for naturvern generelt og samiske rettigheter spesielt. 

Hun var med på å etablere den politisk radikale kunstnergruppen Mázejoavku (Masi-gruppen) i 1978, en gruppe som fikk stor betydning for synligheten av samisk kunst og etablering av samisk organisasjonsliv.   

I 2017 fikk Britta Marakatt-Labba sitt store internasjonale gjennombrudd med deltakelsen i samtidskunstutstillingen «documenta 14» i Tyskland og stilte ut på Veneziabiennalen i 2022. Hun er innkjøpt av en rekke museer og samlere, og har mottatt flere priser og utmerkelser. I 2020 ble hun tildelt Prins Eugen-medaljen for fremragende kunstnerisk virksomhet. Etter utallige utstillinger i inn- og utland i over 40 år, regnes hun som en av de fremste tekstilkunstnerne i Sápmi og Norden.

Sentrale verk:

Garjját (Kråkene), 1981 
Girdi Noaiddit (Flygende sjamaner), 1985 
Giron (Kiruna), 1990 
Historjá, 2003–2007 
Luottat (Spor), 2023