Frida Orupabo

Instagramkunst

Orupabo er opprinnelig utdannet sosiolog. I 2013 begynte hun å lage digitale collager, som hun delte på Instagram. Fire år senere ble Instagram-kontoen oppdaget av den amerikanske kunstneren Arthur Jafa. Han inviterte henne til å stille ut sammen med seg i London. Etter dette fikk hun tilbud om en separatutstilling i det prestisjefylte galleriet Gavin Brown’s Enterprise i New York. Hennes internasjonale karriere begynte her.

Forvokste papirdukker

Etter hvert begynte Orupabo å lage papircollager. Hoder og andre kroppsdeler ble føyet sammen til forvokste papirdukker. Med deformerte uttrykk kan de fremstå som uhyggelige og delikate, men også imponerende og sårbare. Orupabo har uttalt til Dagens Næringsliv at hun hater det bildene hun bruker uttrykker. Samtidig forteller de om rasisme og kjønnsrelasjoner, overgrep og vold, styrke og motstand. Collagene tilføyer et nytt element til hennes arbeidet med digitale bilder. Her forener hun sin aktuelle bilderesearch med en relativ klassisk collageteknikk. Arbeidene minner om de første collagene som ble laget – en oppfinnelse av anti-kunstbevegelsen Dada og da særlig de politiske arbeidene til Hannah Höch og John Heartfield.

Utenforskap og fremmedgjøring

Flere av verkene handler om Orupabos egen identitet og erfaring med å føle seg annerledes. Hun er født i Norge med norsk mor og nigeriansk far. Bildene hun bruker viser mennesker med mørk hud, som hun kan identifisere seg med. Samtidig handler verkene om en større historie: om slaveri, fremmedgjøring og utenforskap. Et gammelt traume som enda ikke er ferdig behandlet. Hun sier:

– I begynnelsen ville jeg ikke noe annet enn å lage en slags dagbok. En dialog med meg selv. Et sted for frustrasjonen min, i forhold til etnisitet, hudfarge, seksualitet, kjønn. Jeg jobber med bilder jeg kan kjenne meg igjen i. De så jeg sjelden da jeg vokste opp.
- Frida Orupabo til Dagens Næringsliv 22. mars 2018.

Nasjonalmuseet kjøpte sitt første verk av Orupabo, en videocollage, i 2018. Året etter anskaffet museet dette arbeidet, som ble vist på Venezia-biennalen samme år.