Hadeland Glassverk

Hadeland Glassverk ble grunnlagt som flaskeverk i 1762. Dette betyr at glassverket produserte grovere bruksglass i brunt og grønt glass, i motsetning til såkalt «hvittglass», som er navnet på det finere bordglasset som ble produsert ved Nøstetangen og senere Hurdal og Gjøvik glassverker. Det fantes flere glassverk i Norge som produserte «grøntglass». I 1855 ble produksjonen ved Hadeland lagt om til fremstilling av hvittglass, etter at glassverket var blitt overtatt av de tre brødrene Harald, Nils og Ole Berg tre år tidligere, i 1852.

Tolv av hvert

Hadelands første priskurant, eller produktkatalog, kom i 1856. Heretter kom det nye priskuranter med jevne mellomrom, stadig med nye glassmodeller og produkter, og rundt århundreskiftet 1900 var utvalget på det største. I tillegg til vinglass og andre drikkeglass produserte glassverket boller, skåler, fat og oppsatser, foruten ting som virker mer spesielle for oss i dag: Toddystøtere, som var butte glasstaver som ble brukt til å knuse sukkeret i varme drikker, og pianosokler, som skulle plasseres under bena på flygelet og beskytte gulvet. Det viktigste produktet var likevel vinglassene, som kom i mange ulike modeller. I tillegg hadde hvert glass-servise mange størrelser, med egne glass til sherry, portvin, madeira, toddy, rhinskvin og selters, for å nevne noen. Idealet var å ha «tolv av hvert», eller kanskje 24, eller 36 – borgerskapets bord var rikt utstyrt!

Forholdet til Christiania Glasmagasin

Fra omleggingen i 1855 ble Hadeland Glassverk leverandør av finere bordglass til Christiania Glasmagasin, som to år senere åpnet et utsalg på Jernbanetorget i Oslo. På denne tiden var Hadeland Glassverk og Christiania Glasmagasin del av samme firma, som hadde røtter helt tilbake til opprettelsen av det Norske Kompani i 1739 (se Nøstetangen glassverk). Det vil si at butikken vi i dag kjenner som Christiania Glasmagasin lenge var hjertet i et stort selskap som omfattet produksjon ved flere glassverk, blant annet vindusglass på Biri (til 1880), pressglass og lamper på Høvik (fra 1862) og vindus- og husholdningsglass (bl.a. Norgesglass) i Drammen (fra 1893). I 1862 flyttet Christiania Glasmagasins utsalg til Stortorvet i Oslo. Her lå også Glasmagasinets tegnekontor, hvor designerne tegnet modeller og dekorer til produksjonen på Hadeland. Selskapenes felles historie varte frem til 1980-årene, da det gamle selskapet ble oppløst og omorganisert. Siden da har Hadeland Glassverk vært et datterselskap i et større konsern, og en selvstendig merkevare.

En fremtredende designbedrift

Helt siden gründertiden på 1800-tallet har Hadeland Glassverk vært en stabilt populær merkevare på det norske markedet. Det samme kan sies om keramikkprodusentene Egersunds Fayancefabrik og Porsgrunds Porselænsfabrik. Både Hadeland og Porsgrund er fortsatt populære merkenavn i dag.

Blant Hadelands tidlige glassmodeller fra 1800-tallet har de fleste anonym designer. Flere er dessuten etterligninger av utenlandske glass, gjerne engelske og svenske modeller. Den første designeren som vi kjenner navnet på, er Ragnvald Hansen; han ble ansatt i 1882 og var virksom helt til midten av 1920-årene. Mot slutten av Hansens tid følger John Bothner, ansatt 1912–1941. Både Hansen og Bothner tegnet glassmodeller som lå tett opp mot samtidige utenlandske, ofte utstyrt med norske navn. Fra 1928 til 1949 satte Sverre Pettersen sitt preg på Hadelands utvalg gjennom en rekke nye modeller i en stram modernisme, og han var også kunstnerisk leder. Parallelt med Pettersen var Ståle Kyllingstad ansatt ved glassverket, 1936–1946, som kunstnerisk leder fra 1937. Kyllingstad tegnet en rekke enkle og moderne glassmodeller, og ikke minst arbeidet han mye med kunstglass, som han blant annet dekorerte med sandblåsing. Blant etterkrigstidens designere på Hadeland må først og fremst Willy Johansson nevnes for sine mange modeller og lange virketid, 1947–1988. Hans far, Johan Wilhelm Johansson, var glassblåser på verket. Blant Willy Johanssons mest kjente glassmodeller har Tangen (1958), Oslo (1969) og Peer Gynt (1971) vært populære helt frem til i dag. Andre designere som bør nevnes er Arne Jon Jutrem, Severin Brørby og Maud Gjeruldsen Bugge.

Ved siden av privatmarkedet har Hadeland Glassverk levert drikkeglass til restauranter og hoteller, og laget for eksempel glass for Den Norske Amerikalinje. De har levert lysekroner til Kennedy-sentret i Washington DC og til Operaen i Bjørvika i Oslo. Glassverket på Jevnaker er fortsatt i drift og er en populær attraksjon for besøkende.