Wenche Selmer

Huset i Trosterudveien

Selmer var gift med arkitekten Jens Selmer, og de to samarbeidet om flere prosjekter. Deres eget hjem – et trehus i Trosterudveien i Oslo – tok i bruk åpne planløsninger, uten markant skille mellom kjøkken, stue og gang. En stor skyvedør i glass mot hagen ga god kontakt med naturen. Huset ble tildelt arkitekturprisen Sundts premie i 1963.

Wenche og Jens Selmer videreutviklet norsk byggetradisjon. Selv om de ofte samarbeidet, hadde de selvstendige karrierer og hvert sitt individuelle særpreg som arkitekter.

Moderne og tradisjonell

Wenche Selmers arbeid kombinerte moderne trekk, som åpen planløsning og store glassflater, med tradisjonell byggeskikk. Byggene ble formet slik at de skulle gli inn i landskapet, med naturmaterialer og tilpasning til tomten. Hun hentet inspirasjon fra blant annet arkitekten Knut Knutsen (1903–1969), som mente at bygninger måtte ha en harmonisk,  «naturlig tilstedeværelse» i omgivelsene.

Å forme hus enkelt og naturlig i forhold til materialer, konstruksjoner, klima og omgivelser, har vært det grunnlag jeg har bygget på,

- Wenche Selmer i Byggekunst, 1980

Funksjonelle hytter

Selmer forteller at erfaringer fra naturen lærte henne å skille mellom det nødvendige og det overflødige. Hun kunne overnatte utendørs på en byggetomt for å bli kjent med klima og terreng. Hyttene hennes var funksjonelle og tilpasset beboernes behov og bruk. Hytter ved sjøen fikk for eksempel et stort inngangsparti med plass til fiskeutstyr. I områder hvor vinden lett kunne snu, tegnet hun flere inngangsdører. Selmer utnyttet lokale ressurser, som håndverkere og tilgjengelige materialer.

Stor produksjon

Selmer hadde en stor produksjon av mindre hus og hytter, og hun tegnet gjerne to til tre bygg i året. I løpet av hennes lange karriere mellom 1953 og 1997, var Selmer med på å prege over 120 hytter, hus og naust gjennom egne prosjekter og samarbeidsprosjekter. Fra 1976 hadde Selmer stor innflytelse som førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen i Oslo.