Jeg teller til hundre er en utstilling kuratert av ni Blikkåpnere i alderen 16 til 19 år og to mentorer, med program på Astrup Fearnley Museet, Mellomstasjonen og Kunstnernes Hus.

I kantina på Nasjonalmuseet sitter en gruppe forvirra ungdom og skal kuratere en utstilling. Vi har dårlig tid og må komme raskt i gang hvis den i det hele tatt skal bli noe av. Tema, frister og lokaler er uvisst. Vi har bare et par timer i uka til rådighet, og skal utføre opptil flere måneders arbeid på mindre enn to måneder. Vi er jo egentlig de som besøker, de som betrakter jobben til andre kuratorer, men nå er det altså vi som skal lage en utstilling. Det er forskjellige meninger og synspunkter fra alle kanter. Man møter på ulike problemstillinger hele tiden. Hvordan vil andre kunne relatere til temaet? Hva vil verkene formidle? Kan man feste skruer i denne veggen? Tema og tittel var vanskelig. Til slutt kom vi likevel frem til et veldig aktuelt tema: Frirom.

Vi er sultne etter frirom, et sted å være, et sted uten restriksjoner, et sted man kan være ungdom. Grønt gress og åpen himmel får det til å føles som grønt nivå, hvor klemmer og handshakes og nære samtaler er lov. Kunsten er jo en form for frirom også, hvor vi kan forlate denne verden gjennom tegning, maleri, dans, skrift og så mangt. Et sted hvor uansett om du ytrer din mening om verden eller noe helt abstrakt er det bare ditt. Du skapte det, du eier det, men alle kan oppleve det.

Jeg teller til hundre

Utstillingen er kuratert av ni Blikkåpnere i alderen seksten til nitten år og to mentorer. Utstillingen viser verk av seksten enkeltkunstnere og et prosjekt med tre deltakere, alle utvalgt gjennom anonym juryering og laget av kunstnere mellom femten og tjuefem år. Kuratorgruppen har reflektert mye over tematikk, hva de assosierer med ungdom og hva det vil si å være ung i dag. Svarene på dette er mangfoldige og mange, like mange som det finnes ungdom. Dette mangfoldet har de forsøkt å speile i verksutvalget i utstillingen.