Joar Nango (f. 1979) bruker en prosessuell og stedsspesifikk metode når han lager installasjoner; kunstverket skapes underveis og tilpasses stedet. Til «Jeg kaller det kunst» lager Nango en hage i samarbeid med en landskapsarkitekt på museets takterasse, hvor fremmede plantearter i Norge er utgangspunktet. Hagen blir et sted for det samfunnet ønsker å utslette. Hvordan snakker vi om fremmede? Hvem bestemmer definisjonen de og det som anses fremmed?
Joar Nango bygger sine installasjoner i rommene mellom disiplinene kunst og arkitektur. Nangos kunstneriske fremgangsmåte baserer seg på kunnskap om byggeskikk, design og håndverk som har røtter i samisk kultur og tradisjon. Metoden er prosessuell og stedsspesifikk:
Til «Jeg kaller det kunst» bygget han A House for all Cosmologies, en romlig konstruksjon inspirert av den samiske torvgammen på museets takterrasse. Både i kontrast til, og i samspill med museets arkitektur, skapte Nango et rom og et sted av gjenbruk og restmaterialer fra museets byggeprosess i dialogen og stedet som oppstår mellom de to arkitektoniske tradisjonene.