Smaken av et sted – Finnmark

Smaken av et sted – Finnmark fant sted 25.–26. april 2026. Arrangementet ble gjennomført i samarbeid med kuratorkollektivet Pikene på Broen, og tok utgangspunkt i hvordan kunnskap om sted kan erfares gjennom sansene, og praksiser knyttet til natur og tradisjon. 

Lørdag formiddag tok Simon Daniel Tegnander Wenzel deltakerne med på en reise gjennom duftene i turområdet ved Grenselandmuseet i Kirkenes. Sammen undersøkte vi aromatiske planter som eviggrønn einer og stedegen finnmarkspors, både ute i naturen og etter at de ble varmet opp på bålet i gammen ved Førstevannet. Kvae fra gran og frankincense (røkelse) ble også drysset over bålet, og deltakerne fikk oppleve hvordan varmen utløste dufter som røyken bar med seg. Vi fikk også smake på «treak», karamell av einebær som Simon hadde laget etter en lokal oppskrift. Med sitt eget destillasjonsapparat, som hadde stått og putret med finnmarkspors siden morgenen, viste Wenzel hvordan planter kan foredles til duftoljer og blomstervann. 

Senere på dagen samlet barnefamilier seg ved gapahuken i fjæra på Prestøya til Sanking og smaking i fjæra, med kunstnerduoen KVAE & BARK. Gjennom sankebingo beveget deltakerne seg rundt i fjæra og samlet materialer som ble brukt til å lage egne bilder. Skjell, små steiner og andre funn ble limt med tanglim kokt på fingertare og butare. KVAE & BARK serverte også mat laget på bål: brød stekt over åpen ild, toppet med lett grillet skvallerkål, brunet smør tilsatt søl og syltede løvetannsknopper, samt dashi – en tangkraft kokt på butare, søl, steinsoppulver, rogneskudd og litt hvalgarum, en fiskesaus laget av hvalkjøtt. Barna fikk utdelt hver sin blåskjellmedalje, sammen med et sankekart med informasjon om spiselige planter og arter i fjæra. 

Lørdagen ble avsluttet med «Om kunsten å sanke – en samtale» på Terminal B Kunsthall. Her møttes kunstner Silje Figenschou Thoresen, Line Moe fra Miraculix – Sør-Varanger sopp- og nyttevekstforening og den lokale sjølaksefiskeren Anne Figenschou til en samtale om sanking som kunstnerisk praksis, som plantekunnskap og som levende sjøsamisk tradisjon knyttet til høsting fra havet.

Søndag 26. april foregikk flere verksteder parallelt på NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen. Det var åpen kafé, aktiviteter og quiz for barn knyttet til den faste utstillingen, og i auditoriet ble barnefilmene Lappspovens farefulle ferd og Storm og Tinde vist fortløpende gjennom dagen. 
I familieverkstedet «Bakterievenner – et familieverksted om fermentering» tok Eva Bakkeslett deltakerne med inn i bakterienes fascinerende verden. Hun fortalte om de usynlige, vennlige hjelperne som finnes både i kroppen vår og i naturen rundt oss, og hvordan bakteriekulturer henger sammen med sted, tradisjon og fellesskap. Bakkeslett hadde med seg en rømmekollekultur som ble tilsatt fersk melk fra den lokale gården Øverli, og viste også hvordan man lager ferskost. Hun beskrev bakteriekulturene som små kjæledyr som må mates, stelles og få tid til å utvikle seg. Under verkstedet fikk deltakerne blant annet smake på Pasviksoda av furukvist, kefir og kombucha, og alle fikk med seg bakteriekulturer hjem til videre bruk. 

Fangst av fisk, ville dyr og fugler har historisk vært grunnleggende for livet i nord, og har forutsatt inngående kunnskap om naturen, viltet og redskapene som brukes. Dette dannet bakteppet for verkstedet «Snarefangst av rype» med kunstner Trond Ansted. Deltakerne fikk lage rypesnarer av bjørkeris og ønskekvist fra skogen, og ble introdusert for hvilken verdi det kan ha i dag å høste fra naturens ville matfat. Ansted, som selv har lang erfaring med fangst og sanking, snakket om ansvarlig og respektfull jakt, om regler og aldersgrenser, og om etiske hensyn knyttet til høsting fra naturen. 

Plantefarging, også en gammel tradisjon, ble presentert i verkstedet med kunstnerne Hilde Hauan Johnsen og Mathilde Stubmark. Deltakerne fikk oppleve hvordan ulike materialer tar opp farge på ulike måter, og hvordan naturen kan gi et rikt og levende spekter av farger og nyanser. Over bålpanner ble ullstoff og garn, silke og bjørkefinér farget med finnmarkspors og bjørkebark. De farget også med rabarbrablader tilsatt litt pottaske og krapprot, som ga gule og røde toner. De som ønsket å prøve seg hjemme, fikk også med seg Hilde Hauan Johnsens oppsrkrifter på plantefarging av garn, med en trinnvis gjennomgang av fargebad, beising og hele prosessen frem til ferdig resultat.