Smaken av et sted – Møre og Romsdal

Helgen 13.–14. juni gikk Smaken av et sted Møre og Romsdal av stabelen. Helgen var fylt med lærerike aktiviteter for store og små i Hølet, mellom Die Tankestelle og Plassen kulturhus i Molde sentrum, samt på idylliske Hjertøya, en kort båttur fra Molde. 

I Hølet, som er en sosial møteplass bygget av gjenbruksmaterialer og skapt av Joar Nango sommeren 2025 for Moldejazz og Møre og Romsdal Kunstsenter, fikk publikum møte og delta i verksteder ledet av kunstnere med forankring i Møre og Romsdal: Elida Linge, Henrik Koppen og Mads Pålsrud. 

Mads Pålsrud inviterte til En kiosk bak en trapp. Under veiledning av Bolsøya Bygdekvinnelag kunne man kjevle ut sin egen potetlompe og fylle den med tilbehør og smaker fra et utvalg gårdsprodusenter i Møre og Romsdal. Verkstedet refererte til en tidligere kiosk som eksisterte på stedet før kulturhuset ble bygget, hvor man kunne kjøpe pølser, smågodt og brus. 

Elida Linge var nysgjerrig på hvilket pronomen moldenserne brukte om seg selv: Var det I, E, jeg eller kanskje ej? I verkstedet kunne man utforske sitt eget pronomen gjennom en mikrofon koblet til høyttalere. Man fikk også klippe ut sin egen «I» av presenningsrester. Alle de utklipte I-ene fikk plass på et stort, felles kunstverk. Elida hadde også med seg cider fra egen frukthage på Lingebakken i Valldal, servert i kopper dreid av plommetre. 

I Joar Nangos «campingvogn», plassert på toppen av en bratt trapp, kunne man høre moldenser og lokalhistoriker Anders Kvernberg fortelle historien om området rundt Hølet. 

Iført egenlaget bjørkekrone og skjorte inviterte Henrik Koppen til Sevjeseremoni. Bjørka er velkjent for de fleste, men mange av historiene, egenskapene og bruksmåtene som har fulgt treet gjennom generasjoner, er kanskje mindre kjent. Koppen fortalte om bjørkas plass i folketro, mytologi og tradisjon. Som en rituell avslutning fikk alle som ønsket det, smake sevje som han hadde tappet fra lokale bjørketrær. Seremonien ble en sanselig inngang til et tre de fleste kjenner synet av, men kanskje ikke historiene, tradisjonene og smaken knyttet til. 

Senere på kvelden, i Møre og Romsdal Kunstsenter, fikk de fremmøtte oppleve Plommehagepartitur av Elida Brenna Linge og Mari Kvien Brunvoll. Plommehagepartitur er en partiturbok med skjematiske tegninger fra Elida Linges plommehage på Linge og et lydverk inspirert av denne. Vi fikk høre om historien bak verket og lytte til sang av Mari Kvien Brunvoll. Programmet fortsatte med visning av Foragers, en film av den palestinske kunstneren Jumana Manna. Filmen skildrer konflikten knyttet til palestinske sankere av villplantene akkoub og za’atar, en tradisjonell praksis som har blitt kriminalisert av israelske myndigheter gjennom naturvernlovgivningen. 

Søndag var det sesongåpning på Hjertøya med Hjertøyas Venner. 
Simon Daniel Tegnander Wenzel tok deltakerne med på Duften av Hjertøya. Man fikk med seg et eget glass for å samle dufter ved bestemte stopp underveis. I skogen ble torvmose og andre mose- og lavarter undersøkt, og Simon fortalte om geosmin, lukten av jord, og hvordan den oppstår. Neste stopp var ved en eng fylt med gulaks, også kjent som kjærestegress, et aromatisk gress som tradisjonelt har vært brukt som parfyme, godlukt i hjemmet og smakstilsetning. Et annet sankestopp handlet om nåletrærne furu og gran. 
Det siste stoppet var ved eineren, der deltakerne fikk smake treak, et gammeldags godteri laget av avkok på einerbær og sukker. Etter vandringen returnerte vi til destilleringsapparatet som var satt opp på tunet, fylt med lokalt sanket granbar og kvae. Her kunne man se hvordan eterisk olje fra gran utvinnes ved hjelp av damp og varme. Alle som var med på vandringen, fikk med seg en liten flaske av denne duften hjem. 

Under familieverkstedet Salt sjø med sanking i fjæra med kunstnerduoen Kvae & Bark, ble deltakerne introdusert for mysk, gaukesyre, mjødurt, fjæresauløk, tangmelde, strandstjerne, strandkjempe, einer og furu. Sankeruta hadde flere stopp med smaksprøver på råmarinert albueskjell med grønne einebær, gaukesyre, fjæresauløk og gressløksblomst. Ved det siste stoppet, ved bålpanna, ble det servert dashi (tangkraft) på fjærehinne, fingertare, smørsopp og myske, samt strandsalat med strandstjerne, tangmelde, strandkjempe og fjæresauløk, vendt i en vinaigrette av roseeddik, olivenolje og salt. 
Rundt denne plassen var det duket for sanke-bingo. Oppgaven var å finne ulike elementer i landskapet for å lage egne kunstverk, ved å feste det man fant på en treplate med potetmellim. Sankeverkstedet fikk en søt avrunding med sukkerkokte furukongler med roseblader, mjødurtsaft og dette diktet: 

«Så står vi her. På en frodig øy i vannet som vi alle måtte krysse for å komme hit. Med surt, salt og søtt i magen. Ny grønske på de mentale knærne, og fingertupper som har rørt ved fjæras små og store skatter, ved mjuke planter og smakfulle grønne strå. Dufter fra den milde skogen, som blander seg med det salte som har badet i tidevannet. Kjære Hjertøya, takk for lyngen som er så deilig å hvile i, for de langgrunne badeplassene, for skjellene som vi kunne plukke tørrskodd. Takk for alle smakene. Og takk, publikum, for at dere kom og delte litt av søndagen med oss.» 

I Molde samarbeidet vi med Møre og Romsdal Kunstsenter (MRK), et regionalt kunstsenter som arbeider for å utvikle det visuelle kunstmiljøet i fylket og formidle samtidskunst av høy kvalitet til publikum. MRK ble opprettet i 1978 og er organisert som en forening med Biletkunstnarane i Møre og Romsdal og Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge som medlemmer. Kunstsenterets visningsrom og kontor ligger i Plassen kulturhus.