– Fotball er kanskje vår tids største kultur
Fotball gir ikke bare spenning, målfeiringer og bitre nederlag. Sporten har også satt spor i både arkitektur og kunst i Nasjonalmuseets samling.
Tekst av kommunikasjonsrådgiver Sigurd Lamark
Idrettsarkitektur hører naturlig hjemme på et nasjonalmuseum, mener Even Smith Wergeland, kunsthistoriker og professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.
– Dette er arkitektur som folk har et viktig forhold til, en folkelig arena som rammer inn hverdagslivet, på samme måte som kinoer, bibliotek og andre samfunnsfunksjoner. Likevel er idrettsanlegg gjennomgående lite representert i museumssamlinger, sammenlignet med andre kulturbygg. Det skyldes delvis at idretten ikke har vært innlemmet helt i «den gode smak», forteller han.
Bislett stadion
En arena som har vekket sterke følelser både på tribunene og i arkitekturdebatten, er Bislett stadion. Som en av landets mest brukte og berømte idrettsarenaer, er Bislett sentral innen både fotball, friidrett og skøytehistorie.
Det ble arrangert landskamp i fotball på Bislett allerede i 1913, men den offisielle åpningen av stadion sto i 1922.
I Nasjonalmuseets samling finnes en arkitektonisk modell av Frode Rinnans funksjonalistiske anlegg fra 1940. Han oppgraderte også i forbindelse med de olympiske vinterlekene i Oslo i 1952.
Gamle Bislett ble revet i 2004 for å gi plass for dagens anlegg.
– Bislett er et eksempel på skjebnen som mange stadioner har opplevd: At de er ute av takt med nåtidens absolutte krav til publikumslogistikk og baneforhold, sier Wergeland.
Det lokale engasjementet for historiske Bislett var imidlertid så sterkt at arkitektene valgte å legge seg tett opp til slik anlegget så ut til OL i 1952. I utlysningen fra Oslo Kommune lå det blant annet at mest mulig av de eksisterende elementene skulle integreres i et nytt stadion.
– Det gjør at den passer inn i den øvrige arkitekturen i nabolaget, forteller Wergeland, med henvisning til de verneverdige, buede og gule bygårdene i området.
Samtidig forble en del av de tekniske utfordringene på gamle Bislett uløst. Den faste løpebanen rundt gressmatta gjør for eksempel at stadion ikke lenger tilfredsstiller toppfotballens krav.
– Det kunne man løst med en flyttbar skyvetribune. Men den kulturhistoriske dimensjonen for Bislett stadion var det viktigste, og man lot den være som den var, forteller Wergeland.
I 2020 oppsto det for øvrig en intens debatt i mediene da Oslo Kommune satte opp nye skilt på Bislett.
Historien til Bislett skiller seg markant fra vårt nasjonalstadion Ullevål, som i dagens versjon er nærmest ugjenkjennelig fra originalen fra 1926.
Fotball som kultur
Fotballen utspiller seg ikke bare på banen og i arkitekturen, men også i ritualene rundt idrettsopplevelsen. Dette er forskningsfeltet til idrettssosiolog Mads Skauge ved Nord Universitet.
– Fotball er kanskje vår tids største kultur, med tanke på hvor mye det betyr for så mange mennesker.
Skauge ser på supporterkultur som en kunstnerisk uttrykksform. Som tidligere talsperson for Bodø/Glimts supporterklubb, har han sett på nært hold hvordan supportermiljøer bruker hundrevis av dugnadstimer på å lage tifoer, bestående av storslått mosaikk, flagg og bannere.
– Det er ikke bare lyden som skal være høy, det skal også se estetisk bra ut.
Fotballfeber i Nasjonalmuseets samling
Det er ikke bare i stadionarkitekturen fotballen gjør seg gjeldende i Nasjonalmuseet. Også flere kunstnere i samlingen har latt seg inspirere av sporten.
Erlig Saatvedt (1923–2000) brukte Sandefjord Ballklubbs spillere som modeller for sine fotballskulpturer, deriblant Fotballspillere (1966).
Nils Aas (1933–2004) laget både skulpturer og tegninger med fotballinspirasjon, deriblant Gullballen, som ble tildelt vinnerne av toppserien på 1970-tallet. I blyanttegningen Fotballspillere blir spillernes bevegelser illustrert i raske, presise streker.
Zidane og Solskjær
I videokunstarkivet finner du også noen fotballskatter.
Den tyske kunstneren Harun Farockis 12-skjermers videoinstallasjon Deep Play (2007) analyserer VM-finalen i 2006 gjennom TV-bilder, overvåkingsopptak og digitale spor av spillernes bevegelser, inkludert Zinédine Zidanes berømte nedskalling av den italienske spilleren Marco Materazzi.
Norske Lotte Konow Lunds videoarbeid Babyface Assassin tar for seg kunstnerens relasjon til en liten, grønn plastdings med bilde av fotballspilleren Ole Gunnar Solskjær.
Hårete bryst på skoleturné
Fotballen har også fått plass i Nasjonalmuseets formidlingsarbeid for barn og unge. Våren 2027 skal kunstner Elise Nohr reise på skoleturné i regi av Nasjonalmuseet og Den kulturelle skolesekken med sin performance Man Chesthair Unites, som lar publikum utforske fotball som performativ sport.
Fotball, arkitektur og de store følelsene var også tema for en samtale med fotballspiller og kommentator Andrine Stolsmo Hegerberg, professor Even Smith Wergeland og Mads Skauge, førsteamanuensis i idrettssosiologi, i Nasjonalmuseet 10. juni 2026.
