Meteorologen melder været i kunstverkene

Hans Gude, «Frisk bris», 1876. – Det som er gøy, er at man kan se på bølgene at det blåser frisk bris.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

På avstand kan skyene i maleriene virke som ren stemning – romantiske, dramatiske eller idylliske. Hva har meteorologen å si om været i kunstverkene?

Tekst av Nora Alette Sandberg, redaksjonen

Sett gjennom øynene til en meteorolog, blir de noe mer, spor av vær, tid på døgnet, årstid og noen ganger kunstnerens frie fantasi. I samlingsutstillingen finner vi mange kunstverk hvor himmelen spiller en viktig rolle.

Vi har snakket med statsmeteorolog Sigrid Marie Vildskog Auganæs. Hun har mastergrad i meteorologi, har jobbet med værvarselet i Tromsø og er særlig opptatt av skyer. 

Lars Hertervig, «Skogtjern», 1865.Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Gir ikke mening 

Ved første øyekast gir Skogtjern av Lars Hertevig kanskje inntrykk av å være en helt vanlig, rolig dag i skogen, men om man ser nærmere på skyene er det noe som rett og slett ikke gir mening.

– Det er noen av kunstverkene som tar seg litt kunstnerisk frihet, forteller Vildskog Auganæs.

Skyene i verket forteller at vi ser på to ulike tider på døgnet og to ulike årstider.  

– Til venstre ser man tåke, og det er veldig vanlig at oppstår i Norge. Det er typisk etter kalde netter om våren eller høsten. Noen ganger også om vinteren. Men til høyre ser vi noe som heter tårnkumulus. Det bygger seg opp på varme sommerdager og utover ettermiddagen.

Thomas Fearnley, «En skypumpe over Napoligolfen», 1833.Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Nesten realistisk, men ikke helt 

En skypumpe oppstår ikke så ofte, men når det gjør det er den veldig enkel å legge merke til. Det merker man hos meteorologisk institutt, for da blir det trykk på telefonen.  

– Det er jo en veldig enkel ting å legge merke til, som kanskje ser litt skummel ut, sier Vildskog Auganæs.  

Skypumpene vi ser i Norge er sjeldent store, ifølge statsmeteorologen, og de er heller ikke så vanlige. Typisk har de 10 meter i diameter og man kan kanskje merke skypumpa i en omkrets på 100 meter. Når de oppstår på land kalles de for støvvirvler. De varer sjelden lenger enn et kvarter, ofte er de over før det. 

– Det er jo disse kumulusskyene som er nøkkelen, men du må også ha litt skiftende vind som kan hjelpe til å få i gang denne rotasjonen i selve virvelen. 

Hva med Thomas Fearnleys skypumpe, malt ved Napoli i 1833, er den realistisk? Sett mot byen som ligger bak, mener meteorologen at den ser realistisk ut. Om man ser nøye på maleriet, kan det ligne båter til venstre for skypumpen, og her stopper realismen i meteorologens øyne.  

– Det er ikke realistisk, altså. Det har hendt at fisk er blitt sugd opp i skypumpa, men den går ikke høyt opp. I skypumpa er det faktisk ikke vann fra havet, men det er vann fra skya, som er trykt inni den søyla.

Thomas Fearnley, «Balestrand ved Sognefjorden», antagelig 1839.Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Frem med paraplyen

– Her er det mye kult, rett og slett, sier Vildskog Auganæs.  

I Balestrand ved Sognefjorden har Thomas Fearnley malt et dramatisk fjordlandskap med mørke skyer. Til høyre i maleriet har fjelltoppene små skydotter, som på fagspråket til meteorologen kalles for hetteskyer.  

– Det er typisk at det danner seg litt skyer akkurat rundt fjelltoppene, sier meteorologen og legger til: 

– Fjelltoppene kan få en sånn hette når luft blir presset opp.

Tilsvarende skydannelse kan også skimtes i fjellrekkene lenger bak i maleriet. Det kan også se ut som at det regner mellom fjellene, mener meteorologen.

Til venstre i verket er det nok en gang disse kjente tårnkumulusene, som kan minne litt om blomkål. Fra midten av bildet og til høyre blir skyene mer dramatiske.  

– Det er typisk når kumuluser får ekstra løft av fjellet. Hvis jeg hadde stått akkurat der hvor kunstneren står, ville jeg ha funnet frem paraplyen, forteller meteorologen.  

Felles fascinasjon for skyer

I flere av verkene skaper skyene dramatikk i bildene, og fascinasjonen for himmelen har Vildskog Auganæs stor forståelse for.

– Vi er jo litt miljøskadet som meteorologer. Jeg går jo konstant og ser oppover. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har tråkka i hundebæsj. Du får liksom ny inspirasjon hver gang du titter opp.