Tekst av kommunikasjonsrådgiver Reidun Solheim
En skulptur i bronse med store øyne og hull som perforerer hele kroppen står på en transportkasse, merket med advarselen skjørt innhold. Ved foten ligger en halvåpen kasse fylt med magasinutklipp, tegninger og tekster.
Kassene har tilsynelatende hatt et liv i kunstens kretsløp, preget som de er av smuss, fotavtrykk og museumsetiketter. En Gucci-drakt og et par hudfargede strikkevotter, som fremstår som relikvier fra kunstnerens liv, ligger henslengt på installasjonen.
Melgaards arbeider kretser rundt tabubelagte temaer som voldsdyrkende subkulturer, aids og grenseoverskridelser. Skulpturene har ofte hull. Disse kan gi assosiasjoner til flekkene aids-rammede kan få på kroppen. I videre forstand refererer de til to tilbakevendende temaer i Melgaards verk: bekjennelse og avhengighet.
Installasjonen, som inneholder totalt 575 objekter, gjennomgikk en omfattende konservering før den ble transportert til det nye Nasjonalmuseet. Blant annet var det opprinnelige voksbelegget på bronseskulpturen misfarget og slitt. Overflaten ble rengjort, påført tre lag med voks og deretter polert.
Installasjonen ble opprinnelig til i 1997, men først i 2017 la Melgaard siste hånd på verket:
For nesten 20 år siden, lenge før jeg begynte å gå gjennom innholdet i den andre kassen for å lage en fullstendig oversikt, var det uvisst hva som faktisk var i den haugen, hovedsakelig fordi disse tegningene og tekstene var ment å være som en uberørt haug.
Nå blir papirgjenstandene lagret i syrefrie mapper og esker, sortert etter materiale og innhold. Måten installasjonen tidligere har blitt presentert på, er nøye dokumentert, slik at kaoset blir gjenskapt i sin opprinnelige form i det nye Nasjonalmuseet.