Magisk måne

Synnøve Anker Aurdal var en pioner i norsk modernistisk tekstilkunst. Hun benyttet seg av et forenklet, geometrisk formspråk. Typisk for Aurdal er også at hun eksperimenterte med nye materialer, og at hun etter hvert frigjorde seg fra en norsk tekstiltradisjon. Blant annet benyttet hun industrifremstilt pigment til farging av garnet, i en tid hvor idealet var plantefarget garn.

I Magisk måne er motivet nonfigurativt framstilt. På en mørk bunn hviler to store, lyse, runde former. Den ene er plassert mot teppets øvre kant. Den er betraktelig større enn den nederste, som er formet som en liggende oval. Vertikalt, nær midten av begge rundingene, er det et mørkere grått felt.  Fargene i Aurdals verk er tilnærmet heldekkende svart, hvitt, grått og sølv, med innslag av grønt og gult. I de sølvfargete feltene har hun benyttet en type metallsnorer som viser hennes bruk av hverdagsmaterialer, utypisk i en tradisjonell gobelinteknikk.

Tittelen gir en klar beskrivelse av motivet. Til dette arbeidet har Aurdal hentet inspirasjon fra Harry Martinsons dikt «Måndikt»: «I skälvande nattmoln skäres väg av månens vita dublon. Nattglitter kastar den ner at kräla på sjön. Det lockar i glans och alt vill bli drømmareland. Skepp går i silvret med undran.»