Demeure VI

Jean Dubuffets familie var vinhandlere i Le Havre, og denne geskjeften drev også han i perioder. I 1918 flyttet han til Paris for å studere kunst, og ble kjent med kunstnere som Juan Gris, André Masson og Fernand Léger. Først i 1944 hadde Dubuffet sin første separatutstilling. På denne tiden malte han i hovedsak primitive kvinneakter. Senere malte han også «portretter» med sine venner som modeller, i en teknikk der han brukte oljemaling blandet med sand og grus, som ga tekstur til bildene. I slutten av 1940-årene hadde han kontakt med surrealistene. Han var også opptatt av art brut, produsert av kunstnere utenfor det etablerte samfunnet, som psykiatriske pasienter og fanger. Liksom art brut-kunstnerne ville også han skape kunst fri fra intellektuelle anliggender, som for noen kunne synes primitive. Tekstene han skrev om kunsten, vitner imidlertid om et skarpt intellekt og et sinn preget av innovative ideer.

Fra 1960-årene malte Dubuffet en serie bilder som han kalte Hourloupe, hvor han begrenset fargebruken til svart, hvitt, rødt og blått. Han utviklet serien gjennom ulike former og medier i tolv år.

Demeure VI (bolig) er holdt i en slik begrenset fargeskala. Komposisjonen ser ut som en kompleks og detaljert grafisk utformet labyrint, med et tilsynelatende virvar av sorte streker formet som celler, noen av dem skravert og farget. Det er sagt at ideen til denne typen verk ble utviklet fra drodling som Dubuffet utførte mens han satt i telefonen og lot pennen gå over papiret i en slags automatisk prosess, ikke ulikt surrealistenes metoder.