Kontinuerlig lys i bevegelse

Bevegelse er hovedelementet i kinetisk kunst, som var spesielt utbredt i 1960-årene, men som hadde røtter i konstruktivismen og dadaismen tidlig på 1900-tallet. Julio Le Parc er sentral innen kinetisk skulptur, blant annet som følge av hans deltakelse i Groupe de la Recherche d’Art Visuel (GRAV) i Paris i 1960-årene. Gruppens manifest innebar en endring av kunstnerens rolle og en avvisning av det statiske bildet. Kunsten skulle være dynamisk og engasjere betrakter på en interaktiv måte. Optisk og kinetisk kunst ble den eksperimentelle løsningen på å overskride det etablerte kunstsystemet.

Le Parc anså sitt kunstneriske arbeid som en form for forskning, og spesielt undersøkte han lysvirkningene som oppstår når en skulptur er i bevegelse. Continuel Lumière Mobile ble kjøpt inn til museets samling etter at den ble vist på utstillingen «Visuelt Miljø 1 – Lys og bevegelse» i Kunstnernes Hus i 1969. Den meterhøye veggmonterte skulpturen består av en hvitmalt rektangulær metallplate. Tynne snører med små sirkelformete biter av pleksiglass er festet på rad foran platen. Snørene henger fritt, og det minste vindpust fører til bevegelse. Lys i platens øvre og nedre kant stråler på sirklene. Kombinasjonen av bevegelse og lys på de fritthengende snørene og sirklene forsterker lysspillet, og skaper en illusjon av vektløshet i de tilsynelatende svevende pleksiglass-sirklene. Denne enkle ikke-mekaniske bevegelsen har mye til felles med en uro, eller med skulpturer av Alexander Calder.