Komposisjon

Serge Poliakoff ble født i Moskva og begynte sin kunstutdanning der. I 1917 forlot han imidlertid hjemlandet og bosatte seg etter hvert i Paris. Der fortsatte han kunstutdanningen mens han livnærte seg som gitarist. En periode bodde han i London, men flyttet tilbake til Paris, hvor han i slutten av 1930-årene ble kjent med Wasily Kandinsky, Sonia og Robert Delauny og skulptøren Otto Freundlich. Det var på denne tiden han begynte å male sine første abstrakte malerier. I 1947 fikk han Kandinsky-prisen, men det var ikke før i 1952 han for alvor kunne leve av kunsten sin.

Poliakoff gikk gjennom en eksperimentell periode i etterkrigstiden, og ble regnet som del av den abstrakte avantgarden, før han fant fram til en noe mer nedtonet modernisme i 1960-årene. Han var opptatt av forholdet mellom linje og flate, form og innhold, lys og farge og utviklet etter hvert en svært personlig form for abstrakt maleri, der han plasserte ulike fargefelt ved siden av hverandre. I 1940-årene brukte han mest nyanser av brunt og grått, etter 1950 ble paletten utvidet til også å inkludere sterkere, kontrasterende farger. Disse forlot han igjen i de senere arbeidene, hvor han gikk tilbake til mer monokrome jordfarger. I 1960-årene ble han regnet blant de mest radikale modernistene.

I Komposisjon kontrasteres rødt mot grønt og gult mot blåsvart, mens hvite partier lyser ut mot betrakter. Runde former kombineres med skarpere, mer kantete flater i en spennende, kompleks konsentrasjon av vibrerende farger, tekstur og presist arrangerte former balansert i en behersket, energifylt helhet.