Scarring the Wound

Billedhoggeren Cathy de Monchaux er utdannet i hjembyen London, og ble del av den unge britiske kunstscenen i 1990-årene. Scaring the Wounds ble vist i gruppeutstillingen «IN SITE – Ny britisk skulptur» i Museet for samtidskunst i 1993. Veggskulpturen består av flate, bølgende buer i messing, som ligger delvis over hverandre fra midten og utover i elleve rader. Buene er festet på midten med skruer slik at de danner en tilnærmet hjerteform. Mellom radene skimtes rød fløyel, og det hele holdes sammen av bånd av sort silke, som er tredd gjennom hull i metallet og festet i små sløyfer langs ytterkanten. Langs undersiden henger lange bånd av den samme sorte silken. Kvaliteten i materialene understrekes ved at den sensuelle røde fløyelen er mykt foldet i nesten organiske former, mens de harde, blankpolerte messingelementene minner om deler fra en maskin.

Skulpturen er laget for å henge på veggen, og som helhet kan den oppleves som en slags barokk rosett. Kombinasjonen av rød fløyel og sort silke sammen med metall kan assosieres med noe erotisk eller fetisjistisk. På avstand kan skulpturen også minne om en indiansk drømmefanger. Alt dette gjør den svært symbolsk. Gjennom kontrastene i materialbruken oppstår det spenninger, og det er mange muligheter for tolkninger. I Monchauxs skulpturer viser titlene ofte til noe som oppleves som både personlig, sårbart og ofte med referanser til forhold mellom menn og kvinner.