Nr. 2-1953, Stele med måne

Anna-Eva Bergman startet sin kunstutdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo i 1926, og studerte blant annet under Axel Revold på Kunstakademiet i Oslo og André Lhote i Paris. Hun kan regnes som en av de norske modernistene som arbeidet frem et abstrakt maleri fra rundt midten av 1940-årene og utover i 50-årene. Bergman bodde mesteparten av sitt voksne liv i Frankrike, men hadde sterk tilknytning til Norge. Tidlig i kunstnerskapet arbeidet hun figurativt og tegnet illustrasjoner. Hun bestemte seg for å gå over til maleriet, og utviklet motiver inspirert av surrealisme og avantgardistisk maleri hvor farger, linjer og geometriske og organiske former danner rytmiske abstrakte komposisjoner. Mange av hennes malerier fra tidlig i 1950-årene finner resonans hos kunstnere som Vassily Kandinsky, Joan Mirò og Gustave Singier.

Etter hvert utviklet Bergman et abstrakt maleri som preges av flater og former samt utstrakt bruk av sølv og gull for å illudere lys i sine komposisjoner. Hun tok utgangspunkt i norsk natur og laget stiliserte motiver av blant annet fjell, hav og horisonter.

I Stele med måne ser vi en mørk og en lys form på en lys bakgrunn. Formene er ikke forankret i et spesifikt landskap, de er rene elementer som nærmest svever i billedrommet. Tittelen beskriver formene, noe som dreier bildet i en symbolsk retning og tilfører det en tidsbasert og åndelig dimensjon. Forenklingen av den sølvbelagte månen og den sorte stelen til geometriske former gir verket en arketypisk karakter.