Uten tittel

Per Barclay lager installasjoner som tar hele rommet i besittelse. Den øredøvende lyden av trommeslag er det første som møter oss. Trommene henger tilsynelatende i løse luften, inni en struktur formet som et hus. Taket og veggene er av glass, og reisverket i aluminium. På gulvet ligger et tykt lag med spillolje. Huset er helt lukket, uten mulighet for kunne å ta seg inn eller ut.

«Mine arbeider tematiserer hverdagslige spenninger,» sier Barclay. I en slik kontekst kan det skjøre huset med den voldsomme lyden få oss til å tenke på hjemmets konflikter. Klarer de tynne vaierne å bære trommene og lyden? Eller kan de ryke hvert øyeblikk, og brase ned i den sorte oljen? Den lukkede formen har noe klaustrofobisk over seg. Det er vanskelig å komme seg ut, men også inn; hjemmets konflikter forblir gjerne innenfor husets fire vegger.

Maleriske og illusjonistiske romlige installasjoner og fotografier med store horisontale flater av væske har nærmest blitt et varemerke for Barclay. Symbolladete væsker som blod og olje forvandles til vakre billedelementer hvor nye rom eller landskap trer frem. Speilingene virker både forlokkende og forvirrende – som poetiske og urovekkende drømmebilder.

Barclay tok sin kunstutdannelse i Italia i slutten av 1970- og begynnelsen av -80-årene, hvor den italienske arte povera-bevegelsen (fattig kunst) ble viktig for hans kunstneriske utvikling. Den frie bruken av ulike materialer, tematiseringen av det menneskelige subjekt og forholdet mellom natur og kultur, er elementer som binder Barclay til arte povera.