The Hotel. Room 43 / March 5

The Hotel er et av de tidligste verkene hvor Sophie Calle systematisk går inn og dokumenterer fremmedes privatliv. Strategien har bakgrunn i hennes egen forhistorie. Som ung forlot hun fødebyen Paris for å reise verden rundt. Da hun syv år senere, i 1979, vendte tilbake, følte hun seg fremmed i sin egen by. I lys av dette utviklet hun metoder for å komme tett inn på ukjente personer og dokumentere deres liv gjennom kamera og tekst.

I 1981 fikk hun en treukers jobb som stuepike ved Hotel C. Man i Venezia. Før hun begynte å rydde i rommene, dokumenterte hun i detalj hvordan gjestene hadde etterlatt dem. Hun var interessert i alt som kunne fortelle noe om deres personlighet. Var skoene plassert i struktur eller i uorden, var tannbørsten ny eller slitt? Om det ikke var nok informasjon i det som var synlig, jaktet hun på ytterligere informasjon ved å åpne skap, skuffer og kofferter samt lese dagbøker og brev.

Det konseptuelle utgangspunktet for Calles verk ligger i forholdet mellom tekst og fotografi og et stringent sett av regler. Hotellserien presenteres todelt, med et fotografi i farger av hotellsengen som er nyoppredd med tilhørende tekst samt et sammensatt bilde med opptil ni mindre fotografier i sort-hvitt, som er tatt under hotellgjestenes opphold. Hvert verk presenteres med romnummer og dato. Tekstene er pragmatiske og detaljrike. Fotografiene har en tilsvarende nøkternhet, med oversiktsbilder fra rommet samt detaljutsnitt av gjestenes private eiendeler. Sophie Calle bretter deres intimsfære ut til offentlig skue.