San Francisco

Fra begynnelsen av 1990-tallet har den tyske fotografen Andreas Gursky gjort seg bemerket med sine monumentale og ekstremt detaljrike fargefotografier. Som tidligere student av Bernd og Hilla Becher, i likhet med andre viktige tyske fotografer som Thomas Struth, Thomas Ruff og Candida Höfer, har han utviklet et konseptuelt fotografi som kan betraktes som et sosialt landskap. De nøyaktige og systematiske komposisjonene er tatt videre i Gurskys arbeider, men de er rettet mot en global samtid hvor varer og mennesker sirkulerer i store rom, som opplyste høyhus og internasjonale børser.

San Francisco, et fotografi som er over to meter høyt, viser den omfangsrike lobbyen til et moderne hotell, komplett med en obligatorisk abstrakt skulptur. Dette atriets generiske arkitektur er fremstilt som en kaotisk billedflate som nærmest bombarderer betrakteren med linjer, mønstre og perspektiver: motivets sentrum og periferi synes likestilte. Menneskets tilstedeværelse er her skjøvet i bakgrunnen, til fordel for arkitekturens skinnende overflater og statusobjekter. Det sømløse rommet er et resultat av en digital bearbeiding, dette skaper et voldsomt romspenn som gjør virkeligheten scenisk. Gurskys arbeider i stort format har blitt beskrevet som paralleller til 1800-tallets romantiske, følelsesladete landskapsmalerier – men samtiden i Gurskys fotografier er kjølig observert på avstand. Den krystallklare sakligheten i Gurskys tilnærming rapporterer om gåtefulle tilstander utløst av senkapitalismens form og innhold.