Året 1970

Hanne Darboven er en av den tyske etterkrigstidens mest framstående kunstnere. Hun er blitt kjent for sine minimalistiske installasjoner i stort format, bestående av håndskrevne tabeller med tall. For denne hardnakkete konseptualisten representerte tallene noe mer enn et universelt, kunstig språk. Det var også noe som ga henne muligheten til å dokumentere tidens gang.

Det var i slutten av 1960-årene at Darboven utviklet sin egen metode for å transkribere tid. Hennes egenartede system ble alltid nedtegnet for hånd på rutete millimeterpapir. Kalendersekvensen har utgjort fundamentet for de fleste av hennes installasjoner, der navet består av dagens dato. De ulike tallkombinasjonene er et resultat av kompliserte addisjoner eller multiplikasjoner som stammer fra personlig utviklete sekvenser. Montert side ved side bygger de mange talløsningene intrikate mønstre over den tiden som er gått.

Das Jahr 1970 består av 42 innrammete bilder som til sammen sammenfatter hele året. Verket kan ses som et forsøk på å bryte ned og strukturere tiden. Resultatet er en slags abstrakt dagbok, der grensen mellom det subjektive og det objektive er gått i oppløsning.

Darboven definerte sine arbeider som en form for tekst, og i 1970-årene utviklet hun sine arbeider i en mer litterær retning. Nå begynte hun å transkribere tekster, som ble tolket og brutt ned til strukturalistiske skjeletter. Hun var særlig interessert i forfattere som i likhet med henne selv undersøker sammenhengen mellom væren, tiden og eksistensen.