Kunstnernes Hus

Arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe- Kaas viste tidlig interesse for arkitektur som ramme for kunst. Deres første fellesprosjekt var utstillingssalen i Kunstnerforbundet (1918–19), og i 1922 utarbeidet de et skisseforslag til et Kunstens Hus på Kontraskjæret. Til arkitektkonkurransen om Kunstnernes Hus i 1928 fikk arkitektkontoret både første og tredje premie.

Denne modellen viser arkitektenes bearbeidete utkast, der trekk fra øvrige premierte forslag var integrert. Modellen var trolig et bestillingsoppdrag og ble i juni 1929 vist på den norske arkitekturutstillingen i Køln. Presentasjonsmodellen, som i store trekk samsvarer med huset slik det ble oppført, får fram byggets betydning som et viktig overgangsobjekt til funksjonalismen.

Planløsningen er tilnærmet nyklassisistisk stram og symmetrisk, mens massebehandlingens kubiske trekk, den dristige betongkonstruksjonen og den abstrakte artikuleringen gjør anlegget moderne. Den palassliknende fasaden mot Wergelandsveien har et spill av åpen- og lukkethet. En utkragende betongbaldakin er plassert mellom store glassvinduer i dobbel høyde som slipper lys inn til en bred forhall. Fra forhallen går en aksial trapp opp til de store utstillingssalene som har et overlys gjennom to høye «lanterniner» av jern og glass. Husets betongkonstruksjon frigjorde fasadekledningen. Til forskjell fra modellen, som viser fasadetegl i jevne skift, valgte arkitektene å legge håndbankede røde teglstein i mønstre i den realiserte fasaden.