Sauda III Kraftstasjon

Kraftstasjonen Sauda III er en studie i helhetlig og gjennomtenkt design. Hele anlegget ble detaljprosjektert av arkitektene Bjercke og Eliassen, men det er særlig langfasaden som bærer bygningens uttrykk. Art deco-preget er sjeldent i norsk industriarkitektur.

Bygningen gjenspeiler for øvrig overgangen mellom nyklassisisme og funksjonalisme, men også kontinuitet hva utviklingen av kraftstasjonen som bygningstype angår. Den er mellomstor, typisk for kraftutbyggingens andre fase, men trekker veksler på tungvekterne blant sine forgjengere – høytidelige, dels prangende bygninger som Vemork, Tyssedal og Såheim. Disse troner majestetisk, i romprogram og fasadeoppbygging preget av kraftverkets hjerte: en monumental maskinhall, og gjerne akkompagnert av den karakteristiske rørgaten bak bygningen. Sauda III er beskjeden, men likevel i dramatisk og virkningsfull dialog med landskapet. Den var utstyrt med tre vertikalakslede Francis-turbiner og trengte mindre areal. Turbinene befant seg direkte under generatorene, og maskinhallen gikk over tre etasjer. De tre markante runde lufteventilene på turbinnivået bidrar til særpreget. Et løpende vindusbånd høyt i vegglivet erstatter et tidligere utkasts rektangulære vinduer mellom pilastre i full høyde. Vertikale elementer balanseres slik mot horisontale, og dekorative detaljer står i virkningsfull kontrast til veggens malte betongflate. Sist, men ikke minst, avspeiles på denne måten bygningens indre, og det oppstår et forløsende samsvar mellom funksjon og uttrykk.