Bodø kirke

27. mai 1940 var Bodø under angrep av tyske jagerfly og lå på kort tid i ruiner. Etter krigen kom arbeidet med gjenreisning i gang for alvor. Et viktig ledd i denne prosessen var da arkitektkonkurransen om tegninger til ny domkirke ble utlyst i 1947. Tomtas sentrale plassering betydde at den nye kirken kunne bli et kollektivt symbol på oppbyggingen av Bodø etter krigens enorme ødeleggelser. Arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas vant konkurransen med utkastet Katedral.

Den realiserte domkirken, som ble vigslet i 1956, ligger nært opptil arkitektenes konkurranseutkast. Kirken kan ses som en allusjon til den tradisjonelle italienske basilikaen, et formgrep som møtte motstand i debatten om modernismens videreføring etter krigen. Kirken står høyreist og monumental på den flate Bodøhalvøya. Ifølge arkitektene, hentet de inspirasjon fra fjellene på Landego vest for Bodø og Børvasstindene i sør.

Skallkonstruksjonen i betong gjorde det mulig å heve det hvelvede taket i midtskipet 16 meter over midtgangen, uten bruk av søyler i kirkerommet. Linjene som dannes av overgangene mellom kirkens fem skip, konvergerer mot et forsvinningspunkt i alterveggen. Midtskipshvelvet strekker seg over i koret som i en katedral. Kirkerommet ender i et tolv meter høyt vindu, i form av et glassmaleri som virker som en lysende altertavle.

Tegningen viser det frittstående klokketårnet i dialog med hovedfasaden. Den dramatiske himmelen har arkitektene fått fram ved å bruke kull på baksiden av det gjennomsiktige papiret.