St. Hallvard kirke, studieskisse til utforming av takløsninger

St. Hallvard fikk sin form gjennom en strevsom utviklingsprosess som strakte seg over ti år. Den første skissen (1956) viser klosteret som en lav, rektangulær bygning som knyttet seg til det eksisterende gamlehjemmet i den tette, bymessige situasjonen på Tøyen. Kirken utgjør en fri skulpturell form der rette og krumme veggskiver skjermer kirkerommet fra de voldsomme høyblokkene i nabolaget. Gradvis ble prosjektet forenklet slik at anlegget fikk en samlet form, en mursteinskube med et sylinderformet kirkerom. Den største utfordringen i prosessen var kuppelen, noe denne fabulerende skissen fra 1964 illustrerer. Løsningen kom da Lund snudde kuppelen på hodet, slik at den ble hengende ned i kirkerommet.

Anlegget består av tre seksjoner: klosteret, menighetshuset og kapellet, som alle omslutter kirkerommet. Sirkelen i kvadratet hører til de sakrale ursymbolene, og her har disse grunnfigurene blitt til et av de mest fortettede og meningstunge rom i Norge. Rommets innerste kjerne er en massiv blokk, et støpt alter på et sirkulært podium.

Kirken er ansett som et banebrytende verk i norsk arkitekturhistorie, hvor materiale og symbolbruk markerer en ny fase i etterkrigstidens modernistiske utvikling, ikke ulik den vi eksempelvis ser hos Le Corbusier.

Tekst: Ulf Grønvold