Gammel Jølsterjente

Astrup vokste opp i Jølster. Her tilbrakte han også omtrent hele sitt liv, kun avbrutt av kunstutdannelse i Kristiania og et år i Paris.

Barndommens naturopplevelser

Astrups far var prest i bygda, og prestegården, hvor familien bodde, var en fuktig og trekkfull gammel bygning. Nikolai Astrup hadde sterk astma, og de dårlige boforholdene forverret sykdommen. Mange netter gikk den unge gutten ut i den kjølige natteluften for å få puste. På disse nattlige vandringene i de sommerlyse nettene brant naturinntrykkene seg fast i minnet. Astrups kunstneriske ambisjon ble å gjenskape fargene og stemningene i naturen, like intenst som han hadde opplevd dem som barn.

Maler og grafiker

Nikolai Astrup betraktet seg selv først og fremst som maler. Likevel er det som grafiker at han kanskje var aller mest original og nyskapende. Astrup begynte med tresnitt i en tid da det bare var Edvard Munch blant norske kunstnere som hadde begynt å eksperimentere med teknikken. I likhet med Munch var Astrup selvlært som tresnittkunstner, men han ble raskt god på teknikken. Astrups første tresnitt er et lite sort-hvitt selvportrett fra 1904. Snart begynte han også å eksperimentere med trykk i farger, noe som krever at man skjærer ut flere treplater og trykker på papiret i flere omganger.

Japansk Jølster-stemning

Fugl på sten er et av Astrups mest populære tresnitt. Dette motivet trekkes ofte frem som et eksempel på at Astrup lot seg inspirere av japanske tresnitt. Selve signaturen, som er skåret i platen og sees til høyre på trykket, synes å imitere plasseringen av skrifttegnene i de japanske tresnittene. Astrup brukte gjerne penselen på det ferdige tresnittet og tilføyde litt maling der han syntes det manglet noe. I Fugl på sten har han for eksempel malt det grønne på grenene og forsterket det grå på stubbene med pensel.