Aldri hadde prinsessen sett så mye myrdun førAldrig hadde Prinsessen set saa meget Myrdun før original tittelIllustrasjon til "De tolv villender" Serietittel

Som ung vil Theodor Kittelsen bli kunstmaler, men det er som tegner at han etter hvert lykkes aller best. Her får han utløp for sin humoristiske sans og begeistring for anekdoter, eventyr, komikk og, ikke minst, for det trolske i naturen. Kittelsens bilder av Askeladden, troll, prinsesser og dyr har fascinert mange generasjoner. I Troldskab, serien som består av en rekke trolske naturbilder med Kittelsens egen tekst, personifiserer han naturen og naturkreftene som han selv opplever på nært hold. Gutten som speider mot gullslottet i det fjerne, fra maleri-serien Soria Moria slott, er nærmest blitt et symbol på drømmen om å lykkes i livet. 

Naturstemninger   

«Det er ikke de dramatiske ‘Effektene’ i naturen, jeg bryder mig om. Det er det mystiske Drag i den, det stille, det hemmelighedsfulde …»Kittelsen i Aftenposten, 9.10.1904 

Kittelsens tette forhold til naturen, ikke bare det mystiske og hemmelighetsfulle, men også det vare og stemningsfulle, gjenspeiles i tegningene hans. Tegningene fra Lofoten, som han utfører mens han bor der, er blant hovedverkene hans. Det samme er de vakre og stillferdige akvarellene fra Jomfruland, som beskriver det lyse sommerlandskapet ytterst i skjærgården ved Kragerø. Han tar gjerne utgangspunkt i realistiske opplevelser av landskapet, men med innslag av gamle folkesagn tilfører han en ekstra dimensjon. Igjen vitner verkene om gleden ved å tegne og å kombinere ulike teknikker.  Den yngre Kittelsen er ikke noe glad i vinteren, men etter hvert blir han svært fascinert av å gjengi snø og snødekte landskap. Snøtunge graner med dompap eller hoppende ekorn blir til fascinerende vintereventyr.  

Pesta  

I illustrasjonene til Svartedauen møter vi en dyktig serieskaper. Her forener Kittelsen det historiske stoffet fra middelalderen med sin egen dragning mot det mørke og melankolske i naturen. Bilder, tekst og vignetter er basert på anekdoter om bygdefolks møte med folkesagnet om pesta og døden. Landskap og hus i serien kan også spores tilbake til ulike steder kunstneren selv har bodd, fra gården Sole i Eggedal, til Sund i Lofoten. Pestas magre og krokete skikkelse gir oss et gufs av fortidens uhygge og frykt. Ved å kombinere blyant med lavering, kull og fettstift forsterker han stemningen i bildene.  

Fantasi og satire  

Kittelsen er aller best kjent for tegningene til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Smørbukk, Kvitebjørn kong Valemon og Askeladden som kappåt med trollet har en spesiell posisjon også i dagens bildeverden. Karikaturer og vittighetstegninger er en annen motivkrets han holder på med hele livet. Her ironiserer og harselerer han med folks særheter og smålighet, gjerne med et skråblikk som også avslører hans sympati med de svake i samfunnet. Kittelsen er også kjent for sin sympati med dyrene og gir gjerne dyrene menneskelige egenskaper, som i dyrefabelen Har dyrene sjel?  

Museets samling rommer, foruten den nevnte maleri-serien Soria-Moria slott på tolv bilder, ytterligere sju malerier og vel 260 tegninger.