Sibylle

Guercino var i sin samtid en høyt ansett og etterspurt billedkunstner. Han tilbrakte det meste av livet i regionen Emilia-Romagna i Nord-Italia, dels i fødebyen Cento, dels i Bologna, hvor han i 1640-årene inntok posisjonen som byens ledende maler. I ettertid har vurderingen av hans arbeider variert, men etter en bølgedal på 1800-tallet regnes han i dag som en av de fremste italienske barokkmalerne, og ikke minst som en usedvanlig dyktig tegner.

En rekke av Guercinos tegninger er forarbeider til malerier. Det er også denne fremstillingen av en sittende kvinne, som kan knyttes til en serie fresker fra en viktig periode i kunstnerens karriere. I 1626 fikk han i oppdrag å utsmykke kuppelen i domkirken i Piacenza med blant annet åtte monumentale fremstillinger av sibyller (antikkens mytologiske spåkvinner). Guercino arbeidet sin vane tro raskt, og freskene ble fullført allerede året etter. I likhet med mange andre kunstnere arbeidet Guercino seg frem til den endelige fremstillingen av motivet ved hjelp av studier på papir. Denne tegningen er et godt eksempel på hvordan han prøvde ut de enkelte figurenes stilling og klesdrakt. Den er kjapt utført med penn og lavering, og har et preg av en komposisjonsskisse som forsterkes ved at figuren er plassert i et klart avgrenset billedrom.

Det er ofte vanskelig å knytte tegninger fra 1600-tallet til én bestemt kunstner, og attribusjonene skifter hyppig. Denne tegningen utgjør imidlertid et unntak, ettersom den kan spores helt tilbake til Guercinos verksted.