Larvik havn i måneskinn

Nesten uten unntak beskjeftiget Johan Christian Dahl seg utelukkende med landskapsmaleriet. Men innenfor denne kategorien favnet han vidt. Motivene spenner fra det idylliske til det høydramatiske og – for å bruke et tidsmessig begrep – sublime, fra åpne danske åkerlandskaper og forrevne italienske klippekyster til norske fjell, fjorder og trange dalfører. En av Dahls spesialiteter var landskaper i måneskinn. En viktig inspirasjonskilde i så måte var arbeider av den hollandske 1600-tallsmaleren Aert van der Neer. En rekke fremstillinger av København og Dresden badet i måneskinn viser hvilken posisjon denne motivtypen hadde i Dahls produksjon.

Komposisjonen i Larvik havn i måneskinn bygger på en tegning som Dahl hadde utført under et besøk der i 1834. Den lille kystbyen er fremstilt en vakker sommeraften. Gjenskinnet av månelyset på den rolige fjordoverflaten skaper en harmonisk stemning. Forgrunnsfigurene, som står i silhuett mot det sølvskimrende vannet, forsterker inntrykket av kontemplativ stillhet. De kan minne om Caspar David Friedrichs ryggvendte figurer, men er ikke symbolladet på samme måte. Kirketårnet og seilskipene synes heller ikke å ha noen meningsbærende betydning. Til forskjell fra Friedrichs skildringer av en transcendental evighetslengsel gir Dahls bilde en jordnær fremstilling av et norsk kystsamfunn en fredelig aftenstund.

Tekst: Bodil Sørensen