De ensomme gamle, (Husandakt)

En hel livshistorie skjuler seg i dette lille utsnittet fra en stuekrok. De gamle ser ut til å ha levd et langt liv i harmoni med hverandre og med sin gud. Nå kan de møte alderdommen med sinnsro og sjelefred. Adolph Tidemand har her fremstilt en dagligdags, men likevel moralsk høyverdig og forbilledlig situasjon nesten som et lite andaktsbilde i seg selv. Omkring midten av 1800-tallet ble det å mane betrakteren til åndelig ettertanke ansett som et av billedkunstens høyeste formål. Det originale med Tidemands kunst var at det var den enkle norske bondekulturen som ble skildret som eksemplarisk.

Tidemand hadde gjennomført mange studiereiser for å kunne beskrive det norske folk og norsk kultur. Modellene i maleriet er lensmannsenken Anna Gulsvig og plassmannen Rasmus Johnsen Kårmoviken, som til bildet har lånt klærne etter hennes avdøde mann. Interiøret er hentet fra Gulsvikstua fra Flå i Hallingdal, mens gjenstandene og noen detaljer fra rommet er satt sammen av noen av Tidemands andre studier. Kunstneren hadde allerede brukt motivet i billedsyklusen over den norske bondens liv på Oscarshall lystslott. Tidemand gjentok motivet i alt ni ganger. Dette bildet ble bestilt direkte fra kunstneren i 1849 og ervervet det samme året.

Tekst: Mai Britt Guleng