I skjærgården

På en klippe høyt over vannet står en naken kvinne. Zorn fremstiller henne ikke i en ty- pisk aktpositur, men helt usjenert og naturlig. Uten skam lar hun sin nakne kropp varmes av den sterke solen, mens blikket skuer ut i det fjerne. På grunn av det høye punktet figuren betraktes fra, rammes den nesten helt inn av vannoverflaten, og vannets glitrende bølgestruktur synes å legge seg konsentrisk om kvinnens kropp. Denne harmoniske enheten mellom kropp og landskap bryter likevel med tidens bluferdige kvinneideal.

Mot slutten av 1880-tallet reiste Zorn og andre skandinaviske kunstnere langt ut fra storbyene de kom fra, til steder hvor livet ble levd i pakt med naturen. Zorn fant sitt favorittsted på øya Dalarö ytterst i Stockholms skjærgård, hvor han fra 1888 og fremover malte en rekke bilder av badende mennesker. Resultatet var malerier fulle av lys og sommer. Ofte forberedte han disse maleriene med fotografier, skisser og akvareller.

Selv om bildets svenske tittel, Havsnymf, og kvinnens påfallende lange hår henspiller på en mytisk figur, skaper Zorn her et selvstendig nordisk-impresjonistisk svar på de arkadiske badescenene vi finner hos Cézanne, Renoir og flere andre malere. Zorn var i sin tid den ypperste impresjonisten blant de skandinaviske kunstnerne.

Tekst: Nils Ohlsen