Japansk lykt
- Kunstner: Oda Krohg
- Datering: 1886
- Betegnelse: Maleri
Om verket
En ung hvitkledd kvinne sitter rolig tilbakelent i en døråpning, med ansiktet vendt fra oss. Hun synes fordypet i utsikten mot det månebelyste landskapet foran seg. Sjøen ligger blikkstille i tussmørket. Det er sommer, natthimmelen er blå og trærne frodige. Over kvinnen henger en tent orientalsk papirlykt. Plassert høyt mot himmelen bak, kan den minne om en underlig måne. Lykten speiler seg i dørens blanke karm og glass. Gyllengul og oransje skaper den et varmt, stemningfullt lys i skumringen.
Motivet, som er utført med pastellkritt, har et følsomt lyrisk uttrykk. Vi fornemmer en stemning av gåtefull lengsel. Atmosfærens drømmeaktige preg forsterkes av trærnes utviskede omriss, og de fremmedartete trestammene som står så eiendommelig smale og ranke i forgrunnen.
Med dette verket bidro Oda Krohg til innledningen av nyromantikken i Norge på slutten av 1880-tallet. Innenfor denne stilretningen vendte man seg vekk fra realismens mer gjennomførte nøkternt registrerende skildring av virkeligheten. I stedet vektla man symbolikk og romantiske emner. Et sentralt motiv var de lyse, nordiske sommernettene. Bildet bærer også preg av en inspirasjon fra japansk kunst som ofte var å se i tidens vestlige kunst, med motivavskjæring og et sobert uttrykk.
Oda Krohg var, sammen med sin mann Christian Krohg, en viktig skikkelse i den motkulturelle bevegelsen kjent som Kristianiabohemen i 1880–90-årene. Hun etterlot seg en rekke originale og velkjente verk som i dag har en viktig rolle i norsk kunsthistorie.
Tekst: Nina Denney Ness
Kunstner/produsent
Oda Krohg ble sett på som en spesielt selvstendig kvinne i sin samtid. Hun frigjorde seg fra normer og regler. Hun ble skilt, fikk barn utenfor ekteskap, valgte kunstnerutdanning og kunne gå alene på kafé.
Oda Krohg malte flere portretter, blant annet av den meningssterke Margrethe Vullum. Hun var litteraturkritiker, journalist og politisk engasjert, blant annet i kvinnesaken. Aasta Hansteen var en annen ruvende kvinneskikkelse som Oda Krohg portretterte.
Othilia Pauline Christine Lasson vokste opp i et intellektuelt, borgerlig miljø i Christiania, som nummer tre i en søskenflokk som skulle komme til å telle ti. Faren var regjeringsadvokat Christian Lasson og moren Alexandra von Munthe af Morgenstierne. Familien var fra 1870 bosatt i en villa i Grønnegate i Homansbyen i hovedstaden.
Alle døtrene i familien fikk skolering innen kunstneriske aktiviteter som musikk, håndarbeid og bildekunst. Flere av søsknene skulle gjøre seg bemerket innen kunsten: broren Per Lasson som komponist og musiker, søsteren Alexandra (som senere ble gift med Frits Thaulow) innen kunsthåndverk og Bokken som visesanger og revyartist.
Sterk og selvstendig
Othilia, eller Oda som hun ble kalt, giftet seg i 1881 med Jørgen Engelhart, bare måneder etter at moren hadde gått bort. Ekteskapet ble kortvarig; etter to barn og mannens konkurs flyttet Oda fra ham. Den nye tilværelsen som alenemor ble krevende. Familien kunne antakelig bistått henne økonomisk, men hun var fast bestemt på å klare seg selv.
En kunstnerfamilie
Hun ville studere kunst, men det var ikke så mange kunstutdanninger å velge blant i 1800-tallets Kristiania. Den etablerte kunstneren Christian Krohg endte opp som veileder. Hun var hans elev i om lag 1 ½ år. Det ble hennes eneste formelle kunstutdanning, noe hun siden skulle bli kritisert for. Oda giftet seg med Christian Krohg i 1888. Da hadde de allerede et barn sammen, Nana. Sønnen Per ble født samme år som de giftet seg. Begge barna ble kunstnere. Mange av Oda Krohgs motiver er knyttet til det familiære, og hun brukte gjerne egne barn og familie som modeller.
Pastellen fra 1887, Japansk lykt, er et særs romantisk bilde, symmetrisk bygget opp rundt papirlyktens skinn og treet utenfor, midt i den lyse nordiske sommernatta. Modellen for bildet kan ha vært en av Oda Kroghs søstre.
Nye grep for en ny kunstepoke
I En abonnent på Aftenposten ser vi hvordan barnet leker med avisen og en saks. Motivet er sett ovenfra, med en dristig avskjæring. Krohg har gått tett på motivet, og de tradisjonelle oppdelingene i komposisjonen med linjer og inndeling i forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn er fraværende. Dette var den nye kunsten, slik særlig Christian Krohg ville ha det.
I Nasjonalmuseets nyinnkjøpte maleri Christian ved staffeliet sitter Christian Krohg og maler. Med sin karakteristiske hatt og sitt lange skjegg sitter han på en pinnestol med penselen på lerretet foran seg. Vi ser ham delvis fra siden, delvis bakfra. Maleriet er i lite format, og som i en impresjonistisk studie skildres motivet med tydelige penselstrøk og mye lys.
Kristianiabohemen
Christian Krohg og Hans Jæger ble ansett som lederskikkelsene i den såkalte Kristianiabohemen, en bevegelse som stilte spørsmål rundt samfunnsmessige forhold som samtidas dobbeltmoral og urettferdige klassesystem. Oda Krohg var uredd og deltok gjerne i diskusjoner hvor det ofte bare var menn som var forventet å ha meninger.
Inspirerte mange
Oda ble portrettert og brukt som modell for andre i bildekunsten. Du finner henne også som en litterær karakter. Hans Jægers figur Vera i trilogien Syk Kjærlihet, Bekjendelser og Fængsel og Fortvilelse har mange fellestrekk med Oda Krohg. Hun kan også ha vært inspirasjon til Thora i Jappe Nilssens roman Nemesis og Sigbjørn Obstfelders Rebekka i Korset. Gunnar Heiberg, som Oda levde sammen med i årene 1897–1902 i Paris, kan ha brukt henne som modell for Julie i Balkongen og Karen i Kjærlighetens tragedie.
Oda og Christian for evig og alltid <3
Etter at forholdet til Heiberg tok slutt, ble Oda og Christian Krohg sammen igjen, og Christian malte flere portretter av sin kjære. Tidligere hadde han malt et av norsk kunsthistories vakreste portretter: Malerinnen Oda Krohg. En kvinne som stråler, med et stort smil, iført rød bluse og håret fallende løst nedover skuldrene. Dette er kvinnen Krohg var så forelsket i!
