Fru sorenskriver Ingeborg Møinichen, f. Røring

Thomas Heinrich Møinichen (1758–1845) var sorenskriver i Sør-Gudbrandsdal fra 1806 til 1841. Familien bosatte seg på Onsum, en av de største gårdene i Fåberg. Da Matthias Stoltenberg malte dette portrettet var Møinichen i begynnelsen av 70-årene. Stoltenberg har framstilt ham i frontal positur mot en mørk, nøytral bakgrunn. Den svarte jakken har gyllen krage og metallknapper. Ansiktet er blekt og uttrykket alvorlig. Over de mørke, runde øynene er brynene buskete. Nesen er kraftig, munnen liten og nesten litt sammensnurpet, og han har dobbelthake. Dette er et formelt, men samtidig realistisk portrett av den aldrende sorenskriveren, framstilt i dempete toner.

Samme år malte Stoltenberg også Møinichens kone, Ingeborg Birgitte, født Røring (1766– 1832). De to giftet seg rundt 1790 og fikk etter hvert ni barn. Et av barnebarna var gift med forfatteren Jonas Lie. Lie la handlingen i en av sine romaner, Dyre Rein, til en embetsmannsgård på 1820-tallet, med Onsum gård som modell. Som sin mann er Ingeborg Møinichen framstilt frontalt, med kontraster mellom lyse og mørke farger. Også hun har mørke, runde øyne og et blikk som ser ut av bildet, men ikke direkte mot betrakter. Huden er blek med et rødt skjær i kinnene, og munnen er svakt buet som i et lite smil. Håret er mørkt tross hennes forholdsvis høye alder, det bølger fram fra hodekappen, som er forseggjort med blonder og organsa i hvitt og rødt. Dette var tidens mote; Stoltenberg har malt flere kvinneportretter med tilsvarende hodeplagg og hårfasong. Fru Møinichens sterke ansikt mildnes av det innrammende hodeplagget med sløyfe. Da Stoltenberg malte sorenskriverfruen var hun 65 år; hun døde året etter. Matthias Stoltenberg var født i Tønsberg. Faren var eidsvollsmann og kjøpmann. Som barn ble Matthias døv, senere ble han sendt til København i snekkerlære. Her fikk han også

undervisning i portrettmaling hos Chr. A. Lorentzen. Familien slet etter hvert økonomisk, og den unge Stoltenberg reiste tilbake og livnærte seg som omreisende møbelsnekker og portrettmaler i Norge. Han malte både voksne og barn, og blant hans portretter finnes flere av tidens embetsmenn. Verkene fra 1830-årene er påvirket av dansk portretttradisjon og blir sett på som høydepunkter i kunstnerens produksjon. Etter mange års glemsel ble Stoltenberg gjenoppdaget i forbindelse med Jubileumsutstillingen i 1914.