Myntsamleren

Vilhelm Hammershøis malerier er stemningsmettete. Både hans eksteriører og interiører er innhyllet i en drømmeaktig og til tider melankolsk stemning. Hans foretrukne motiv var vakre, sparsomt møblerte rom, gjerne gjengitt i dempet belysning. I flere av interiørene er også en kvinneskikkelse til stede. Hun er gjerne helt eller delvis bortvendt fra betrakteren, av og til syende, av og til lesende, noen ganger uten noen spesiell aktivitet. I Hammershøis malerier er fargebruken begrenset, valører i grått eller mørk grønn er det typiske. Dette fargevalget i kombinasjon med maleteknikken understreker motivenes innesluttete og meditative karakter. Interiørmotivene utførte han i sitt eget hjem, og ofte var det hans kone som sto modell.

Maleriet Myntsamleren skiller seg fra de typiske Hammershøi-interiørene både ved at det er en mannlig modell, og ved at bildet gjengir en kveldsscene. Vindusglasset i bildets bakgrunn er helt mørklagt. Rommet er kun opplyst av to stearinlys plassert på bordet ved siden av myntsamleren, som sitter og studerer et av sine samleobjekter.

Vilhelm Hammershøi kom tidlig fram til sin særpregete malestil og motivkrets. Hans største forbilde var den amerikansk-engelske maleren James McNeill Whistler. Hammershøi oppnådde anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt i sin levetid, men etter hans død i 1916 ble han i noen grad ”glemt”. Bildenes popularitet har økt betydelig fra 1980-tallet, og i dag er han en av Skandinavias mest internasjonalt kjente kunstnerne fra denne perioden.