Selvportrett ved staffeliet

Jean Heiberg var den første norske maleren som ble elev ved Académie Matisse i Paris. Dette var i 1908, året etter hans debut på Høstutstillingen. Flere av Heibergs tidlige bilder bærer tydelig preg av Henri Matisses fargeteorier. Etter noen år i Paris, hvor han også studerte blant annet Paul Cézannes bilder, vendte Heiberg tilbake til Norge, men dro i 1919 igjen til Paris for en tiårsperiode.

Selvportrett ved staffeliet er et av hans mest kjente malerier. Også her er det brukt komplementære farger, men i lette, duse toner. Komposisjonen er det som i hovedsak har opptatt kunstneren. Det tilsynelatende enkelt komponerte motiviet viser ham stående ved et vindu som er åpent mot et sjølandskap i bakgrunnen. Bildet er atskillig mer intrikat enn det kan synes ved første blikk, her har kunstneren boltret seg i et spill med illusjoner og romlige forskyvninger. Rommet vi ser inn i viser seg å være et speilbilde. Betrakteren synes derfor å befinne seg i samme rom som det kunstneren står i. Den blå, kompakte figuren er plassert skrått mot en lys vegg og skaper bevegelse i bildet. Stillebenet med fruktoppsats på speilhyllen gir dybde til komposisjonen. Bildet er rikt på detaljer og harmonisk oppbygget. Det vakte anerkjennelse da det ble stilt ut på Salon d´Automne i Paris.

Heiberg kalte seg figurmaler, men i senere år gikk han over til også å male landskapsbilder. Han var en aktet skikkelse i norsk kunstliv, ikke minst gjennom sitt lange virke som professor og direktør ved Statens kunstakademi.