To mennesker

To mennesker – en mann og en kvinne – er omsluttet i en heftig omfavnelse. Mannen sitter på en trestubbe og bøyer seg ned mot kvinnen som møter ham i kysset. Figurene i nesten naturlig størrelse er plassert i en pyramidal komposisjon på en oval plint som inviterer betrakteren til å følge bevegelsen rundt skulpturgruppen. Realistiske detaljer, som de rynkete fotsålene og spillet i musklene, bidrar til å gi en effekt av fysisk tilstedeværelse.

Mannens kjønnsorganer er skjult bak et dyreskinn som ligger løst rundt den høyre hoften. Kunstneren kunne valgt mange andre typer «fikenblad». Et klassisk draperi ville vist til antikken og dens kunstneriske idealer, mens bladverk ville pekt mot de første menneskene Adam og Eva. Dyreskinnet peker mot en mytisk ”primitiv” fortid. De to menneskene møter hverandre i naturlig enkelhet og inderlighet, og som jevnbyrdige i sin kjærlighet.

Skulpturen vant Grand Prix på Verdensutstillingen i Paris i 1889. Nasjonalmuseets bronseversjon ble bestilt i 1893 og kjøpt året etter.

Stephan Sinding kom fra en kunstnerisk familie. Hans kone var skuespiller, og blant søsken og søskenbarn fantes det flere malere og en komponist. I tidlige år arbeidet og studerte han i Berlin, Paris og Roma. Auguste Rodins skulpturer var av stor betydning for- Sindings kunstneriske utvikling. Fra 1883 var han bosatt i København, senere som dansk statsborger, og fra 1910 i Paris.

Sinding skapte flere offentlige skulpturer: Ole Bull i Bergen, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson i Kristiania.