Melandsøgården

Maja Melandsø tegnet denne tidsmessige aksonometrien i 1931, samme året som hun fikk arkitekttittel fra NTH. I diplomperioden hadde hun sett «Deutsche Bauaustellung» i Berlin, som del av professor Sverre Pedersens boligundervisning. Her lot studentene seg imponere av Mies van der Rohes og Walter Gropius’ nyskapende arkitektur. Melandsø medvirket også i streiken ved Arkitektlinjen i 1930, der studentene krevde at utdanningen måtte følge den nye tid.

Da bygården til faren, Johan Melandsø brant, hyret han datteren til å tegne nytt og moderne i Trondheim sentrum. Fire kontoretasjer med vindusbånd er stablet over en åpen butikkfasade på gateplan. Trapperommet er markert med et stort vertikalt vindusfelt. Framstillingen av byens fremtidige betongarkitektur mot den gamle trehusbebyggelsen gir signaler om et estetisk, teknologisk og samfunnsmessig brudd.

Til tross for at vindusfeltene i den ferdigstilte Melandsøgården ikke ble like uavbrutte som i dette utkastet – eller som i tyske samtidige forbilder – var bygningen så djerv at Dagbladets journalist kalte arkitekten «en ytterliggående modernist». I dag er Melandsø ansett som en pioner for funksjonalistisk arkitektur i Trondheim. Hun står fortsatt som en av relativt få norske kvinnelige arkitekter med egen praksis. Gjennom hele karrieren arbeidet hun parallelt med utsmykninger, illustrasjoner og karikaturtegninger og utnyttet sine kunstnerambisjoner og erfaringen hun hadde fått som elev hos Per Krohg i Paris.