Selvportrett

Nørregaard vokste opp i en offisersfamilie i Oslo. Som 20-åring begynte hun ved Bergsliens malerskole. Hun var elev hos Eilif Peterssen i München i årene 1875–78 og studerte senere i Paris. Det var portrettet hun ønsket å spesialisere seg innen. Samtidig malte hun flere landskap og figurkomposisjoner. Nørregaard utførte en rekke formelle portrettframstillinger etter oppdrag.

Portretter av overklassen

Det var særlig kvinnene i de øvre samfunnslag som ville portretteres av Nørregaard, men ofte malte hun både mann og kone i en familie. Nørregaard framstilte oftest kvinnen ved hjelp av pastell, mens mennene ble portrettert i olje. Skulle barn portretteres, brukte hun gjerne også pasteller.

Nørregaards portretter gir ofte et inntrykk av sterk realisme. Du blir antakelig raskt overbevist om at modellen så nettopp slik ut.

En provoserende altertavle

Nørregaards mest prestisjefylte oppdrag var altertavlen til Gjøvik kirke. Kirken ble tegnet av arkitekt J.W. Nordan og innviet i 1882. Altertavlens motiv er den trøstende Kristus, og komposisjonen domineres av en stående Kristusskikkelse. Altertavlen ble malt i Paris. Den ble ikke godt mottatt da den ankom Gjøvik i 1883; man mente at Kristus var gjort for liten og betydningsløs. Resultatet ble at Nørregaard måtte endre komposisjonen og forlenge Kristusskikkelsen. Nørregaard så dette som et nederlag, men menigheten i Gjøvik var i det minste fornøyd.