Skulptur I

Tone Vigeland hadde lenge vært en internasjonalt anerkjent smykkekunstner da hun i midten av 1990-årene stilte ut frittstående skulptur for første gang. I 2000 hadde hun sin første separatutstilling med skulpturer. Det var også på dette tidspunktet hun begynte å arbeide med stålrør og stålvaiere. Det utsøkte håndverket og kjennskapet til materialene, preger alt hun gjør. Selv om Vigeland har sine røtter i den internasjonale modernismen og i minimalismen, skiller hun seg fra disse ved at hun vektlegger håndverksmessige kvaliteter. Nærheten til materialet tilfører også noe subjektivt, og verkene blir kanskje mer ladet enn minimalistenes kjølige, anonyme skulpturer i industrielt framstilte materialer.

Skulptur I består av en serie med stålstaver som henger loddrett ned fra taket. Flortynne ståltråder formet som ujevne sirkler er surret rundt stavene. Kunstneren arbeider med motsetningene mellom det lette og det tunge, det flyktige og stabile, det vertikale og det horisontale, det organiske og det konstruktive, det lekne og det strenge. Kanskje er naturen en inspirasjonskilde. Skulpturen får en til å tenke på fossefall, vind som leker med hengepilens grener eller spindelvev som svever vektløst i vinden. Lyset tilfører verket liv.

Vigeland er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Oslo yrkesskole, gullsmedlinja og ved PLUS-senteret i Fredrikstad. Hennes arbeider er innkjøpt av en rekke sentrale museer i både inn- og utland. I 1996 ble hun utnevnt til Kommandør av St. Olavs orden.