SAS-bygget

Tegningen viser F.S. Platous utkast til en moderne kontorbygning for flyselskapet SAS i 1956. Da huset sto ferdig to år senere, var fasaden en av Norges første curtain-walls, en ikke-bærende fasade, utformet uavhengig av planløsningen og hengt utenpå konstruksjonen. Utførelsen av et ensartet rutenettmønster i prefabrikkert stål og aluminium dekker her fem kontoretasjer, som ligger over en inntrukket dobbel førsteetasje. Den åpne glassfasaden mot gata skulle invitere kunder inn i reisebyrået. Intensjonen om et glatt, høyteknologisk uttrykk står i sjarmerende kontrast til den tradisjonelle tegneteknikken i blyant, utført med imponerende presisjon.

Antakelig var Lever House i New York (Skidmore, Owings & Merrill, 1950–52), karakterisert av et estetisk knapt, forfinet og relieffløst formspråk, et forbilde. Helst skulle nok arkitekten sett at SAS-bygningen også var et frittstående høyhus. I tegningen har han ikke gjengitt nabobygningene langs den tette fasaderekken langs Ruseløkkveien. Men drømmen om en skyskraper i en mer åpen bymessig situasjon ble virkelighet da han fikk oppført Philips-bygget på Majorstua i 1958, kledd med curtain walls på alle fire sider (revet 2000).

I 1930-årene tok Platou over Lars Backers praksis og arbeidet kontinuerlig med modernismens videreutvikling etter krigen. Med høyhusene for SAS og Philips markerte han et standpunkt i den norske samtidige debatten mellom arkitekter som enten orienterte seg mot «det hjemlige» eller, som Platou, «det internasjonale».