Vibeke Tandbergs Brud I er et nøkkelverk innen postmoderne konseptuelt fotografi i Norge. Sjangeren problematiserer iscenesettelse og selviakttakelse, og Tandberg er en av de første norske kunstnerne som tok i bruk slike metoder som fotografisk grep. Internasjonalt er Cindy Sherman den fremste eksponenten innen sjangeren.
I Brud I har Tandberg latt seg fotografere som brud med ti ulike brudgommer. Hun er kledd i hvit brudekjole og bærer brudebukett. I tillegg satte hun inn notiser om giftemålene i ulike aviser over hele landet under «brudepar »-rubrikkene. Dette kunstneriske prosjektet var vanskelig å oppdage umiddelbart, dermed foregår det i to faser, «stuntfasen» og «kunstfasen». I motsetning til Shermans iscenesettelser, benyttet Tandberg seg av en infiltrasjonsteknikk som innebærer en nesten bedragersk bruk av vårt dagligdagse rom; en avisrubrikk er et rom hvor ingen forventer å finne kunst. Etter hvert som hennes kunststunt kommer for dagen, avsløres også hele spekteret av kunstneriske strukturer som verket baserer seg på.
Rent innholdsmessig tangerer Tandberg Shermans iscenesettelse, da hun benytter seg av fremstillinger av stereotype kvinneskikkelser. Her ligger også et feministisk aspekt hvor Tandberg problematiserer kvinnerollen – den mest mytiske, opphøyde og rene kvinnerollen av dem alle, bruden. Tandberg forstyrrer oppfatningen av bruden som symbol på monogami. Hun avdekker polygami og i verste fall svik, troløshet og manipulasjon, under dekke av bryllupsfotografisjangerens forenklete sannhetsfremstilling.
